- IMF i hovedtrekk fornøyd med makroøkonomisk utvikling
- Økonomien på bedringens vei. Angola synes nå å ha fått kontroll på den akkumulerte gjelden som skal være ferdig nedbetalt i løpet av 2011 i forhold til etterslep fra ”uåret” 2009. Finansdepartementet strammer inn økonomisk styring, kontrollsystemer og prosedyrekrav for bruk av offentlige midler.
- Angola fortsatt ansett som høyrisikoland for korrupsjon. Kampen mot korrupsjon er kommet høyere på den politiske agendaen. Lovverk er kommet på plass, men det gir lite innsyn og har store utfordringen i gjennomføringen. 80 % av offentlige arbeider er uten anbudsprosess. Ny lov skal forhindre dette i fremtiden.
- Angola setter i verk flere tiltak for større diversifisering av økonomien. Angola ser landbruk og tilhørende industri som motoren i diversifisering av økonomien og har satt av en ramme på USD 350 mill. USD til landbruk og en ramme på 500 mill. USD til tilhørende industritiltak. Hovedutfordring er kapasitet til implementering.
Angolas budsjett for 2011 er utarbeidet i nær dialog med IMF. Viktige forutsetninger i avtalen med IMF er at landet skal forbedre kvaliteten på budsjettprosessen, få kontroll på utgiftssiden, redusere inflasjonen til under 10 %, reformere offentlig finansforvaltning, og diversifisere økonomien.
Angola har et enormt potensial for matvareproduksjonen. Landet er allikevel i for stor grad avhengig av å importere matvarer, og andre konsumvarer. To store investeringsprogrammer for landbrukssektoren igangsettes, ett som forvaltes av økonomiministeriet, et annet som industriministeriet skal forvalte. Total ramme er USD 350 millioner.
Der er fremkommet kritikk av budsjettet fra deler av sivilt samfunn som anser budsjettet å være lite transparent, og at det innebærer en nedgang i bevilgningene til helse og utdanning. Helsebudsjettet er på USD 1,5 milliarder, en nedgang på 5,32 %, utdanning får et budsjett på USD 2,6 milliarder, en reduksjon på 5,47 %). Utgiftene til forsvar og nasjonal sikkerhet øker, og er på totalt USD 7 milliarder. Samtidig roses regjeringen for sin høye prioritering av landbruk med en økning på 7,44 %.
Regjeringen har slitt med et stort etterslep på gjeld, hele USD 9 milliarder, som akkumulerte i 2008/2009. Finansministeriet er blitt styrket med faglig bistand fra USA. Gjeldshåndtering og kapasitetsbygging er en prioritert oppgave samt kapasitetsbygging i dette samarbeidet. Planen er at etterslepet på gjeld skal være nedbetalt i løpet av 2011. Men dette medfører trolig at planlagte investeringer innen infrastruktur, vei, elektrisitet, helse, utdanning, vil bli vesentlig forsinket. Angola hjelpes imidlertid av at oljeprisene foreløpig ligger langt over budsjettert inntekt.
Regjeringens målsetting for de kommende 5 år er å sikre Angolas transisjon fra postkonflikt til en bærekraftig økonomi. En høy oljepris pluss en høyere global pris på varer skal gi økte inntekter til staten. Redusere/fjerne subsidiering av drivstoff skal også gi et større rom for handling i kampen mot fattigdom.
Men evne og vilje til å implementere policyreformer er ikke tilstrekkelig. Presidenten foretar ofte endringer i regjeringen, og endret nylig sammensetningen av det viktige ”Economic-team”, ledet av økonomiminister Manuel Junior. Manuel Junior ble skiftet ut med Abraão Gourgel. Manuel Junior er meget respektert økonom/politiker, som var instrumentell i å få på plass Stand-By Agreement med IMF, med en ramme på USD 1,4 milliarder. Nå har det oppstått en usikkerhet om regjeringens kapasitet og vilje til å drive igjennom nødvendige reformer. Som et resultat kan en vente seg en noe ujevn implementering av IMF-avtalen.
Analyser utført viser at regjeringen ikke bruker opp budsjettet. Fremlagte tall for 2009 viser et underforbruk på 37 %. Dette skyldes svak kapasitet i forvaltningsapparatet, sentralt som lokalt. Regjeringen innsats for å stimulere til økonomisk vekst i distriktene har så langt ikke lykkes. 87 % av BNP er forvaltet fra Luanda. Regjeringens bestrebelser på å diversifisere økonomien er først og først og fremst konsentrert rundt sektorer, og ikke mot regioner og distrikter. Regjeringen har ikke en eksplisitt distriktspolitikk.
Angola trenger å forbedre både offentlig finansforvaltning og styrke sentrale institusjoner som riksrevisjon, det nasjonale statistikkinstituttet, og rettsvesen generelt. En er nå ikke i stand til å produsere pålitelige data, inkludert økonomiske, og legge frem et transparent nasjonalregnskap. Angola ble nylig rangert som nr 9 av 23 land med ekstrem risiko for investorer av Maplecroftselskapet basert i Storbritannia.
Tre lover er særlig viktig som oppfølging av President dos Santos utspill om nulltoleranse for korrupsjon. Den første handler om habilitet i offentlig forvaltning (Lei da Probidade), inklusive rapporteringsplikt om eierskap og formue for politikere og ledere i offentlig sektor. Fristen for overlevering av dokumentasjon om formue og eierinteresser til regjeringsadvokaten gikk ut 31. juli 2010, men det er ikke offentlig innsyn i informasjonen som er levert inn og ingen faglig kapasitet hos riksadvokaten til å vurdere materialet. Loven om riksrevisjonens rolle er også blitt revidert. I tillegg setter en ny lov om offentlig forvaltning strammere rammer for offentlige innkjøp (anbudsregler og volumgrenser for beslutningstakere)og fordrer større åpenhet om bruken av offentlige budsjetter. Sistnevnte lov er ikke minst en følge av den ukontrollerte prosjektgjennomføringen som skjedde i forkant av ”krakket” i 2009 og som har ført til en svært høy offentlig gjeld både internt og eksternt. Implementeringen av denne loven blir særlig interessant å følge.
Angolas økonomi har gått igjennom en periode med rask forandring siden fredsavtalen i 2002. Landet har i løpet av denne perioden hatt en økonomisk årlig vekst på rundt 14-17 %, en vekst som fullstendig er drevet av oljeproduksjon, som i dag ligger på ca. 1,925 millioner fat per dag. I tillegg er Angola rikt på andre naturressurser; diamanter og flere andre mineraler, vannkraft, skog, fiskeressurser m.m. Landet har videre et stort uutnyttet jordbrukspotensial.
Angola ble hardt rammet av økonomiske nedgangstider i 2008/09, og økonomisk vekst falt til 2, 5 % i 2010. Oljeeksporten står for mer enn 90 % av samlet eksport, og oljeproduksjonen utgjør ca 50 % av BNP, avhengig av en fluktuerende oljepris, 58 % i 2008, 42, 5 % i 2009.
Kina (32,9 %) og USA (28,7 %) er Angolas viktigste eksportland. Over 50 % av importen kommer fra Portugal, Kina, USA og Brasil. Sør-Afrika er det eneste landet i regionen som har handel av betydning med Angola.
Angola er i liten grad integrert i det globale finansmarked, landet har ikke egen børs, og banker og finansinstitusjoner samhandler lite med internasjonale partnere. En børs har vært på trappene siden 2004, men dette vil kreve en transparens som Angola ennå ikke kan oppvise.
Makroøkonomisk ramme for statsbudsjettet for 2011 er bygget på en forutsetning om at statens inntekter blir USD 37 milliarder, et overskudd på 2 % av BNP, økonomisk vekst 7, 6 %, og en inflasjon 12 %. Budsjettet baserer seg videre på en oljepris på 68 USD/fat, at landbruket fortsetter å øke og utgjør 12,2 % BNP. Det er kalkulert med en oljeproduksjon på 1,9 millioner fat per dag.
Regjeringen har fem uttalte målsettinger for 2011-budsjettet; a) fortsatt fremme nasjonal forening og konsolidering av demokrati/demokratiske institusjoner, b) økonomisk stabilitet med vekt på diversifisering, c) økt velferd og bedre levekår for befolkningen, d) stimulering av privat sektor og e)forbedring Angolas konkurransedyktighet internasjonalt.
Den store utfordringen for regjeringen er å diversifisere økonomien. Landbruk med tilhørende industri, gruvedrift og infrastrukturutbygging har stort potensial for å sikre arbeidsplasser for angolanerne. Angola har også potensial innen skogdrift og fiskerier. En lite kvalifisert arbeidsstokk og svake institusjoner for prosjektplanlegging, implementering og kvalitetssikring er det største hinderet. Diversifisering av økonomien er helt avgjørende for å få til en bedre inntektsfordeling. Det er fortsatt stor interesse for å investere i Angola, på tross av et svært høyt prisnivå og lav score på Verdensbankens persepsjonsstudier over forretningsklima. Angola er pga prisnivå og andre forhold ikke stedet for små- og mellomstore bedrifter noe mange utenlandske selskaper i denne kategorien har erfart det siste året. Korrupsjon og manglende åpenhet er også fortsatt store utfordringer for Angola.
Landbruket har hatt vekst i de senere årene, ca. 10 % per år, men fra et svært lavt utgangspunkt. Landbruk blir viktig, ettersom Angola har et enormt potensial med store dyrkbare landområder, 35 millioner ha som i dag ikke er oppdyrket, samt et fordelaktig klima og stor tilgang på vann. Utfordringen blir organisering og mangel på kompetanse i sektoren, samt tilstrekkelig kreditt tilpasset behovene. Markedsføringsleddet er også en utfordring. Angola importerer i dag det meste av konsumvarer, herunder matprodukter.
Også her har regjeringen svært ambisiøse planer (mangedobling av areal under dyrking til kornproduksjon innen 2012). 2 milliarder USD skal investeres i landbruket i løpet av resten av denne valgperioden. Det satses på en kombinasjon av matvareproduksjon til erstatning for import og biobrenselproduksjon for eksport. I 2009 ble det etablert en ny kredittordning også for småbrukere, men dette ventes først operativt til 2010/2011 sesongen. En effektiv støtte til småbrukerne er særlig viktig for å få til reduksjon av fattigdom. Flere land har vist interesse for investeringer i landbruket (Sør-Afrika, Brasil, Portugal, USA, Israel), men ikke alle importerte løsninger er anvendbare. Alt kveg importert fra Brasil viste seg eksempelvis uegnet for angolanske forhold og døde. Implementeringskapasiteten er som i andre sektorer den største utfordringen.
Angola har svært store forekomster av ulike mineraler (Kopper, gull, mangan, bauxitt, kobolt m.m.) Det er også store diamantforekomster som ikke ennå er under utvinning. Regjeringen håper sektoren samlet kan skape 50 000 nye arbeidsplasser.
Angola ønsker også å diversifisere innenfor petroleumsindustrien og er i ferd med å ferdigstille et stort LNG-prosjekt i Soyo, og utbygging av raffineri Lobito og muligens Soyo.
Luanda blir med jevne mellomrom utpekt som en av verdens dyreste byer. Dette skyldes i stor grad kombinasjonen en enklaveøkonomi dominert av oljeindustrien og en 27 år med borgerkrig der infrastrukturen ble ødelagt snarere enn å bli bygget ut. Samtidig gikk andre økonomiske sektorer i stå. Resultatet er en svært importavhengig økonomi. Angola kan i dag ikke fø seg selv samtidig som Verdensbanken estimerer at Angola har potensial til å fø hele kontinentet. Etter 2002 har det vært investert betydelig i infrastruktur. Det er nå tegn til at bolig- og hotellpriser kan være på vei nedover i de øverste prisklassene ettersom etterspørselen begynner å bli dekket.
Inflasjonen forventes å holde seg rundt 12 %, noe over den mangeårige ambisjonen om å komme ned i 10 %. Den lokale valutaen mistet verdi i 2009 for første gang siden 2002 (fra ca 75Kw til 90Kw per USD), men har siden holdt seg stabil i overkant av 90 kwanza per USD i 2011. Valutareservene har igjen økt i takt med stigende oljepris og etter at myndighetene tok grep og strammet inn statsbudsjettet etter kriseåret 2009.
Det statlige oljeselskapet SONANGOL er en maktfaktor ved at store deler av landets oljeinntekter går gjennom dette selskapet. Samtidig som det er en kommersiell oljeaktør, har selskapet også regulerende funksjoner som direktorat. SONANGOLs regnskap ble for første gang offentliggjort i 2010 etter krav fra IMF. Samtidig tillegges SONANGOL stadig nye oppgaver. Mot slutten av 2010 besluttet President dos Santos å overføre ansvaret for sosial boligbygging til SONANGOL.
Pålitelig statistikk er vanskelig tilgjengelig i Angola og myndighetene er fortsatt svært tilbakeholdende med offentliggjøring av statistikk. I 2010 ble imidlertid data fra Unicefs MICS studie i 2008 offentliggjort. Denne viser betydelig framgang på enkelte områder (barnedødelighet ned 22 %, underernæring ned fra 35 % til 23 %, undervekt ved fødsel fra 31 % til 16 % tilgang på skolegang økt fra 56 % til 76 %, nær lik registrering av jenter og gutter ved skolestart) og reduksjon av mødredødelighet fra 1400 til 660 per 100 000 fødsler. Det siste tallet er fortsatt svært høyt. Det er usikkerhet om det opprinnelige tallet på 1400. På den annen side viste studien nedgang i tilgang på vann og sanitær. Det har vært investert betydelig i vann- og sanitærutbygging de senere årene. Disse resultatene kan derfor være utslag av en økende urbaniseringstrend, men også være et utslag av mer pålitelige data. Angola er nå på 146 plass av 169 land i følge Human Development Index. Fattigdomsindikatoren er redusert fra 65 % til 36,6 %, mens data over boforhold indikerer at 90,9 % ikke har en anstendig bolig.