Valuta: 1 USD = 373 AMD (gjennomsnitt 2010)
BNP: 8, 40 mrd USD (2010)
BNP per innbygger: 2 548 USD (2010)
Arbeidsledighet: 6,2 % (2011)
Armenia har i hele sin periode som selvstendig stat hatt betydelige utfordringer med å etablere en velfungerende økonomi. Faktorer som jordskjelvet i Spitak i 1988, Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, Krigen med Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh, de stengte grensene til Aserbajdsjan og Tyrkia, samt nabolandet Georgias vanskelige stilling har alle bidratt til å gi Armenia et svært problematisk utgangspunkt. Landet har likevel overlevd økonomisk og i perioder hatt betydelig økonomisk vekst.
Den armenske økonomien er sterkt avhengig av inntekter fra vareeksport og overføringer fra armenere som jobber i utlandet. Den globale økonomiske krisen rammet Armenia hardt, særlig gjennom dens virkninger i viktige eksportmarkeder og land med stort antall armenske fremmedarbeidere. BNP falt med 14,4 prosent i 2009, den første resesjonen landet har opplevd siden 1993. Den armenske økonomien begynte imidlertid å bedres i 2010, men ligger under nivået fra før krisen. Veksten i BNP i 2010 og 2011 var på hhv 2,6 og 4 prosent, og den forventes å bli på rundt 3,6 prosent i 2012 (IMF/EIU-estimater).
Armenske myndigheter har med støtte fra internasjonale finansinstitusjoner og bilaterale lån fra særlig Russland satt i verk en rekke tiltak mot den økonomiske krisen. Tiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter og gruvesektoren har vært sentrale. Armenske myndigheter har også lagt vekt på å skjerme sosiale overføringer. De internasjonale pengeinstitusjonene er jevnt over fornøyd med hvordan armenske myndigheter har håndtert den økonomiske krisen, men mener at armenske myndigheter må styrke arbeidet for å hindre skatteunndragelser og at økonomiske reformer er nødvendige for å bedre vilkårene for næringslivet.
En stram økonomisk politikk, en ryddig finanspolitikk og en konsekvent privatiseringslinje har siden selvstendigheten lagt grunnen for et godt samarbeid med internasjonale finansinstitusjoner. Armenia har siden 2003 vært medlem av WTO. Inflasjonen har stort sett vært holdt under kontroll og arbeidsledigheten har vært på et akseptabelt nivå (6,2 prosent i 2011). Samtidig sliter Armenia med betydelig fattigdom og strukturelle økonomiske problemer. Tette bånd mellom økonomi og politikk og store korrupsjonsproblemer gir vanskelige rammevilkår for næringslivet og hindrer nødvendige investeringer.
Armenias hoveddestinasjoner for eksportvarer er Russland, Tyskland, Nederland og Belgia. Metaller, kjemikalier og diamanter er Armenias viktigste eksportartikler. Importen kommer hovedsakelig fra Russland, Kina, Ukraina og Tyrkia. Mineraler, maskiner og teknisk utstyr er de viktigste importvarene. Russland er Armenias viktigste handelspartner, og står for rundt 20 % av landets import og eksport.