Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Ilham Alijev, november 2003
Regjeringssjef: Statsminister Artur Rasizade, november 1996
Utenriksminister: Elmar Mammadyarov, april 2000
Forrige parlamentsvalg: 13. mai 2006
Forrige presidentvalg: 15. oktober 2008
Neste parlamentsvalg: November 2010
Ilham Alijev etterfulgte sin far som president i oktober 2003 og ble gjenvalgt i 2008. Valgene i oktober 2003 og november 2005 ble ikke godkjent av OSSE, og etter begge valg var det store opptøyer mot det sittende regimet. I motsetning til tidligere foregikk presidentvalget i 2008 rolig og uten noen form for opptøyer. Alijev vant med 88.73 % og fikk 3,232,259 stemmer. Valgdeltagelsen var på 75.64 %.6 andre kandidater stilte også til valg, men ingen av disse fikk mer enn 3 % av stemmene. OSSEs foreløpige vurdering er at presidentvalget i Aserbajdsjan 15. oktober viste klar framgang når det gjaldt avviklingen av selve valgdagen. Imidlertid var perioden forut for valget preget av åpenbare mangler. Dette gjaldt særlig vilkårene for media, medias dekning av valgkampen og begrensninger i forsamlingsfriheten. Mesteparten av opposisjonen valgte å boikotte valget, noe som bidro til at velgerne hadde få reelle alternativer. I mars 2009 fant det også sted en folkeavstemning om grunnlovsendringer, der presidenten fikk rett til å bli gjenvalgt et ubegrenset antall ganger. Denne folkeavstemningen foregikk i en lignende atmosfære som presidentvalget.
Til tross for uttalt ønske om integrering i europeiske og atlantiske strukturer må mye endres før landet når europeisk standard i forhold til korrupsjon og menneskerettigheter. Flere innsatte i Aserbajdsjanske fengsler kan betraktes som politiske fanger, og det er vanskelige kår for opposisjonelle og for uavhengige journalister. Pr. i dag sitter 5 journalister i fengsel.
Innenfor justissektoren er det behov for reformer og tiltak for å styrke domstolenes kompetanse og stilling. I januar 2009 ble OSSEs sendelag i Baku forsterket med tre norske juridiske eksperter som arbeider med å reformere det aserbajdsjanske rettsvesenet.
Aserbajdsjansk lovgivning om lokalforvaltningen er vag, og lokaldemokratiet er lite utviklet. Et tiltak der Norge har vært involvert for å styrke kommunenes innflytelse, er et samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund og Europarådet om et prosjekt som har etablert tre kommuneforbund i Aserbajdsjan.
Utenrikspolitikk
Krigen med Armenia om Nagorno-Karabakh er den største utenrikspolitiske utfordringen for Aserbajdsjan. Siden 1994 har partene hatt våpenhvile, men kjernespørsmålet omkring suvereniteten over det omstridte området er fortsatt uløst. Konflikten førte til at rundt 700.000 aserbajdsjanere ble flyktninger i sitt eget land. I dag er rundt 14 % av landet okkupert av Armenia. Armenske og aserbajdsjanske myndigheter har, bistått av OSSEs Minsk-gruppe, siden 1994 ført forhandlinger om en fredelig løsning på konflikten. Til tross for at det nå skal være enighet om de viktigste prinsippene, gjenstår det fortsatt en god del. Konflikten i Georgia i august 2008 førte til en viss bevegelse i forhandlingene. Regionale aktører som Tyrkia har også kommet på banen for å bidra til en løsning. Den 2. november 2008 i Moskva undertegnet begge lands presidenter for første gang en felles erklæring om at man vil løse konflikten med fredlige midler.
Forholdet til Russland er stabilt, men ikke uten komplikasjoner. Den aserbajdsjanske utenrikspolitikken har lenge hvilt på en balansegang mellom vestlige og russiske interesser. Georgia er den viktigste transportkorridoren til Europa. Forholdet til Iran preges av at det i Iran bor anslagsvis 20 millioner etniske aserbajdsjanere som har begrensede muligheter til å dyrke egen kultur og bruke sitt eget språk, samt iranske forsøk på å manipulere med religiøse følelser hos de overveiende sjiamuslimske men sekulære innbyggerne i Aserbajdsjan. Forholdet til Turkmenistan er i ferd med å bedres etter flere år med kjølige forbindelser. Et viktig moment i dette er deres felles energiinteresser.
I spørsmålet om delelinjen på sokkelen i det Kaspiske hav er Russland og Aserbajdsjan enige om sokkelavgrensning, mens Turkmenistan er uenig med Aserbajsdsjan om hvordan midtlinjen skal fastsettes, og Iran er imot hele midtlinjeprinsippet. Samtidig er Russland motstander av at dette prinsippet også skal gjelde for utnyttelse av ressursene i vannet.
Aserbajdsjan ønsker offisielt å knytte seg tettere til europeiske og atlantiske strukturer. Landet har siden 2001 deltatt i NATOs Partnership for Peace-program (PfP) og har i dag IPAP (Individual Partnership Action Plan) status. Aserbajdsjans forhold til NATO er i forbedring, men det knytter seg fortsatt problemer til landets oppfyllelse av IPAP-kravene. I 2001 ble Aserbajdsjan samtidig med Armenia medlem av Europarådet.
USA regner Aserbajdsjan som strategisk partner i regionen, og militærsamarbeidet mellom de to landene styrkes stadig. Aserbajdsjan deltar med om lag 90 soldater i Afghanistan.
Både Europarådet og OSSE deltar aktivt i demokratiseringsprosessen i Aserbajdsjan. EU og Aserbajdsjan har undertegnet en handlingsplan for ENP (European Neighbourhood Policy). Denne planen skal bidra til å bringe Aserbajdsjan nærmere europeisk standard og modernisering.