Politikk

Politisk system: Monarki/Parlamentarisk demokrati
Statsoverhode: Dronning Elisabeth II, 6. februar 1952
Regjeringssjef: Statsminister Dean Barrow, 8. februar 2008
Utenriksminister: Wilfred Elrington, 8. februar 2008

Forrige nasjonale valg (dato):  7. februar 2008
Neste nasjonale valg (dato) : juni 2013

Innenrikspolitikk
Belize har et parlamentarisk styresett på linje med den britiske modellen, hvor den britiske monarken formelt er statsoverhode og representeres i Belize av en generalguvernør. To partier dominerer det politiske landskapet: regjeringspartiet United Democratic Party (UDP), etablert i 1974 og ledet av Dean Barrow, og opposisjonspartiet People’s United Party (PUP), etablert i 1950 og ledet av John Briceño. Regjeringsmakten har vekslet mellom UDP og PUP siden selvstendigheten i 1981.

Etter to perioder og ti sammenhengende år med en regjering utgått fra det tradisjonsrike People's United Party (PUP), vant United Democratic Party (UDP) en knusende seier ved valgene 7. februar 2008. 

Belize's nye regjering, under ledelse av statsminister Dean O. Barrow, har gått til utfordringene med en ambisiøs agenda. Med en åpen kritisk holdning til forgjengerne i regjeringskontorene, som også skal inkludere initiativ for tiltale mot misbruk av offentlige midler, ønsket regjeringen å gi landet en ny start, med nødvendige økonomiske reformer og investeringer, transparens samt en aktiv kamp mot korrupsjon. Regjeringen har som mål å gjenopprette lov og orden. Den alvorlige og økende kriminaliteten skal møtes med null-toleranse og med et fornyet styrket arbeid med fokus på årsakene. Til dette ønsker Belize et nært og godt samarbeid med det internasjonale samfunn.

En rekke konstitusjonelle endringer ble gjennomført i august 2008, bl.a. ble det innført maksimumsgrense på 3 perioder for statsministre, endringer relatert til Senatets sammensetning samt maktfordeling mellom Senatet og regjeringen.

Utenrikspolitikk
Belize er medlem av det britiske samveldet med Elisabeth II som statsoverhode. Først i 1994 overlot Storbritannia forsvarsansvaret til den beliziske regjeringen. ”The Privy Council” i det britiske House of Lords i London er fortsatt landets siste domsinstans. Regjeringens forslag til grunnlovsendring for å erstatte ”The Privy Council” med den karibiske Court of Justice (CCJ) ble stanset i juni 2004, med unntak av konflikter som angår Caricoms (den karibiske samarbeidsorganisasjonens) fellesmarked og økonomi, hvor det ble enighet om å gi CCJ domsmyndighet.

Selv om båndene til Storbritannia fortsatt er til stede, og forbindelsene til USA er av største betydning, defineres Belizes utenrikspolitikk i stadig større grad av regionale omstendigheter.

Den nye regjeringen  ønsker å styrke samarbeidet med Mellom- og Sør-Amerika. Dette vil bl.a. innebære styrket deltagelse i regionale samarbeidsmekanismer som bl.a. SICA (Sistema de la Integración Centroamericana) og Rio-gruppen. Deltakelse i OAS prioriteres høyt. OAS har vært til stor hjelp i arbeidet med å finne en endelig løsning på grensespørsmålet i forhold til Guatemala. Med et stort innslag av borgere av afrikansk opprinnelse ønsker Belize også å styrke relasjonene med det afrikanske kontinent.

USA og Storbritannia er Belizes viktigste handelspartnere. Omkring 70% av landets eksport går til disse to landene. Dårlige veiforbindelser/infrastruktur hindrer vekst i handelen med andre land i regionen. Likevel har landets eksport til Caricom og SICA økt i senere år, også som andel av total eksport. Caricom startet i 2006 forhandlinger om et mulig fellesmarked. Belize ønsker å spille en aktiv rolle i arbeidet for økt økonomisk samarbeid og friere handel i regionen.Belize hadde formannskapet i SICA i deler av 2007, og har sammen med flere andre karibiske og mellomamerikanske land sluttet seg til "Petro-Caribe" (Venezuelas oljesamarbeidsavtale). Denne avtalen er ment å senke energikostnadene for landene i regionen. Framtidig oljeutvinning i Belize kan forbedre energisituasjonen ytterligere.

Forholdet til Guatemala preges fremdeles av det uavklarte grensespørsmålet. Grensekonflikten med Guatemala går tilbake til tiden da både Belize og Guatemala var del av det spanske generalkapteinatet. Guatemala anerkjente Belize som egen stat i 1991, men har fortsatt ikke formelt anerkjent grensen. Tidligere forhandlinger mellom de to landene har ikke ført fram. 8 desember 2008 inngikk Guatemala og Belize en avtale om at saken skal avgjøres av den internasjonale domstolen i Haag, under den forutsetning at befolkningen gir sin tilslutning til en slik fremgangsmåte gjennom folkeavstemninger i de to land. Det er imidlertid usikkert når disse folkeavstemningene skal finne sted. I tillegg til å løse grensespørsmålet overfor Guatemala, ønsker Belize å bringe rede i uavklarte maritime grensespørsmål i forhold til Honduras.