Politiske partier
Kun to politiske partier, begge monarkilojale, ble godkjent av valgkommisjonen. Bhutan Peace and Prosperity Party (DPT) ledes av nåværende statsminister Jigme Thinley og fikk 67 prosent oppslutning/45 representanter i parlamentet ved forrige valg. People's Democratic Party (PDP) ledes av Sangay Ngedup som fikk 33 prosent oppslutning/2 representanter i parlamentet ved forrige valg.
Statsform: Konstitusjonelt monarki. (20 administrative distrikt)
Etablert: Erklært uavhengig 8. august 1949. Feirer sin nasjonaldag 17. desember. Vedtok sin første grunnlov 18. juli 2008.
Statsoverhode: Kong Jigme Khesar Namgyel Wangchuck som tiltrådte 14. desember 2006
Regjeringssjef: Statsminister Jigme Thinley (DPT) som tiltrådte 9. april 2008
Utenriksminister: Khandu Wangchuck (DPT) som tiltrådte 9. april 2008
Dato for forrige nasjonale valg: 24. mars 2008.
Dato for neste valg: Mars 2012.
Administrativt
Bhutan er delt inn i 20 distrikter (dzongkhag). Sju av distriktene er inndelt i underdistrikter, som på laveste nivå er landsbygrupper (gewog).
Parlamentet
Den lovgivende makten ligger hos et tokammerparlament, Chitshog, der det øvre kammeret er et nasjonalråd (Gyelyong Tshogde) med 25 medlemmer uten partitilknytning, hvorav 20 velges i enkeltpersonkretser og fem utpekes av kongen for en femårsperiode. Nasjonalrådet deltar i lovgivningsprosessen mye på samme måte som Lagtinget hittil har gjort i Norge. Det nedre kammeret i parlamentet, nasjonalforsamlingen (Gyelyong Tshogdu) har 47 medlemmer, som velges på partilister i direkte valg i enkeltpersonkretser for fem år.
Regjeringen: Den utøvende makt ligger hos regjeringen (Lhengye Zhungtshog) som ledes av en statsminister utpekt av kongen etter forslag fra majoritetspartiet i nasjonalforsamlingen. Ministrene må være medlemmer av nasjonalforsamlingen, og fordeles på 10 departementer.
Domstolen
Bhutans dømmende makt er delt inn i tre instanser: Lokale distriktsdomstoler dømmer i første instans; dommer herfra kan ankes til en appelldomstol og videre til landets høyesterett. Kongen har anledning til å innvilge amnesti eller nedsette straffer.
Kriterier for kandidatene som stiller til valg er at de må være mellom 25 og 65 år, og minst ha tre års høyere utdanning. Rundt fem prosent eller rundt 15,000 bhutanere har en slik grad. Innbyggere som stiller til valg kan ikke være gift med en person uten bhutansk statsborgerskap.
Innenrikspolitikk
Bhutans tredje konge Jigme Dorje Wangchuck kalles ”moderne Bhutans far”. Kongen skjønte viktigheten av internasjonal anerkjennelse og initierte de første politiske reformene på 50-tallet. Bhutan etablerte en forsamling, militærvesen og juridiske institusjoner. Kongen innførte også valuta og finansielt samarbeid med India.
Nasjonalforsamlingen (Tshogdu) ble etablert i 1953, og bestod av 150 medlemmer. 100 av medlemmene ble utpekt fra 100 distrikter gjennom en lokal prosess uten valgkamp. 10 plasser var satt av til landets buddhistiske munker, 6 medlemmer representerte Kongens rådgivere, mens Kongen utpekte 34 medlemmer.
Kronprins Jigme Singye Wangchuck arvet tronen ved sin fars død i 1972. Han ble da verdens yngste statsoverhode. Som konge videreførte han etter hvert farens demokratiske arv. I 1998 ble det opprettet en regjering med seks ministere valgt av Nasjonalforsamlingen. Statsministeren fikk mer utøvende makt, og Nasjonalforsamlingen fikk myndighet til å avsette Kongen med 2/3 flertall. På nasjonaldagen 17. desember 2005 erklærte Kong Singye Wangchuck at han ville abdisere og overlate tronen til kronprins Jigme Khesar Namgyel Wangchuck. Dette ble gjennomført i 2008.
Bhutan har to godkjente politiske partier (godkjennes av valgkommisjonen): Bhutan Peace and Prosperity Party (DPT) og People's Democratic Party (PDP). Et tredje parti, Bhutan People United Party ble ikke godkjent på grunn av lite troverdig lederskap og manglende nasjonalt medlemskap. Andre partier etablert i eksil ble ikke godkjent av kommisjonen. (Det finnes tre eksilpartier som representerer ulike etniske minoriteter, i hovedsak nepalere fra Sør-Bhutan: Bhutan People's Party, National Democratic Party og Druk National Congress).
2008 ble året for selve paradigmeskiftet i Bhutan. Landet holdt sitt første demokratiske flerpartivalg i to omganger, henholdsvis 31. desember 2007 og 24. Mars 2008. Monarkiet feiret sitt 100 års jubileum, og landets første grunnlov ble vedtatt. Statsminister Jigme Thinley satte sammen den første demokratisk valgte regjeringen og kronprins Jigme Khesar Namgyel Wangchuck ble kronet til Konge.
Nåværende statsminister Thinleys parti DPT fikk 67 prosent oppslutning og 45 av 47 mulige seter i underhuset. PDP fikk 33 prosent oppslutning og 2 seter i underhuset. Partileder Sangay Ngedup tapte plassen i sitt eget distrikt. Valgdeltagelsen var 79,4 prosent og internasjonale valgobservatører hadde lite å utsette på de respektive valgene. Neste nasjonale valg skal etter planen holdes i mars 2012.
Ideologisk sett er begge de godkjente politiske partiene svært lojale til monarkiet, men PDP er et mer liberalt parti, med mål om effektivisering av byråkratiet, flere arbeidsplasser og bedre infrastruktur. DPT er et mer konservativt parti med programfesting av bærekraftig økonomi, sosial og kulturell harmoni og en sterk miljøprofil.
Utenrikspolitikk
1865 signerte Storbritannia og Bhutan Sinchula-traktaten. Bhutan fikk årlig pengestøtte mot å beskytte grenseområder for East India Company. 17. desember 1907 ble Ugyen Wangchuk innsatt som første arvelige konge, støttet av munkevesenet og kolonimakten. I 1910 signerte partene en ny traktat der Bhutan ble garantert grenserespekt mot å overføre sin utenrikspolitikk til britene.
Etter Indias uavhengighet i august 1947 fikk Bhutan valget mellom å bli en del av India eller å få selvstendighet. Bhutan valgte uavhengighet, og ble anerkjent av India 8. August 1949, men da Kina okkuperte Tibet i 1959, drev Bhutans frykt for kinesisk okkupering landet til tettere samarbeid med India. Frem til 1961 var Bhutan lukket for tilreisende, men i takt med politiske reformer har graden av økonomisk liberalisering og turismen også økt. Utenrikspolitisk samarbeid har vært nøkkelen til Bhutans uavhengighet.
Bhutans forhold til India er svært positivt, og basert på sammenfallende interesser. India får stabil ”grønn” energi og til dels innflytelse over landets utvikling, mens Bhutan får økonomisk bistand, stabil handelspartner og militær beskyttelse fra India. Bhutan nyter også godt av Indias styrkede globale posisjon.