Politisk system: Republikk, etablert 6. april 1992
Statsoverhode: Presidentskap med roterende formannskap: Leder av Presidentskapet: President Nebojsa Radmanovic, tiltredelesdato november 2006, President Zeljko Komsic, tiltredelesdato juni 2007, President Haris Silajdzic, tiltredelesdato mars 2008.
Regjeringssjef: Leder for ministerrådet, Adnan Terzic, tiltredelesdato januar 2003
Utenriksminister: Mladen Ivanic, tiltredelesdato januar 2003
Politiske partier
| Navn på parti |
Leder |
Oppslutning ved siste valg |
| SDA (Partiet for demokratisk aksjon) |
Sulejman Tihic |
25,5% i Føderasjonen/4% i RS |
| SBiH (Partiet for Bosnia-Hercegovina) |
Haris Silajdzic |
23% i Føderasjonen/4% i RS |
| SDP (Sosialdemokratiske parti) |
Zladko Lagumdzija |
15% i Føderasjonen |
| HDZ BiH (Kroatisk demokratisk union) |
Barisa Colak |
8% i Føderasjonen |
| HDZ 1990 (Kroatisk demokratisk union) |
Bozo Ljubac |
6% i Føderasjonen |
| SNSD (Partiet for uavhengige sosialdem.) |
Milorad Dodik |
47% i RS |
| SDS (Serbisk demokratisk parti) |
|
20% i RS |
| PDP RS (Partiet for demokratiske fremskritt) |
Mladen Ivanic |
5% i RS |
| DNS (Partiet for demokratisk allianse) |
Marko Pavic |
4% i RS |
Forrige nasjonale valg (dato): oktober 2006
Neste nasjonale valg (dato) : oktober 2010
Innenrikspolitikk
Omfattende reformprosesser pågår i Bosnia-Hercegovina med mål om å gjøre Bosnia-Hercegovina til en stabil og bærekraftig stat som kan integreres i euro-atlantiske strukturer. Reformarbeidet går allikevel sakte. Mange av landets problemer med sviktende økonomisk utvikling og en treg reformprosess skyldes en komplisert og tungrodd administrativ struktur. Strukturen med fire (fem) offentlige forvaltningsnivåer (kommune- (by)-kanton-entitet-stat), hvorav tre har lovgivende myndighet, ble etablert gjennom Dayton-avtalen i 1995. Den kompliserte strukturen var den gangen designet med vekt på å få et etnisk kompromiss som kunne stoppe krigen, og viser seg mindre egnet for å gi beslutningseffektivitet i landets overgangsfase. Både internt i Bosnia-Hercegovina og blant internasjonale aktører har man nå erkjent at det nåværende konstitusjonelle rammeverket gjør det nærmest umulig å gjennomføre de pågående reformene, og diskusjoner om konstitusjonelle endringer pågår mellom de ulike politiske partiene i Bosnia-Hercegovina.
Utenrikspolitikk
Det er bred politisk enighet i Bosnia-Hercegovina om å arbeide for en nærmere tilknytning til Europa. EU innledet 25. november 2005 forhandlinger om en Assosierings- og stabiliseringsavtale (SAA) med Bosnia-Hercegovina. Målet er på lengre sikt fullt EU-medlemskap.
EU er i dag tungt involvert i Bosnia-Hercegovina gjennom en stor bilateral representasjon og en politimisjon (EUPM) og EUFOR som 1. desember 2004 tok over SFORs mandat. EUFOR består av en styrke på ca. 7000 soldater, det samme som den NATO-ledede styrken hadde.
Bosnia-Hercegovina ble i november 2006 invitiert til PfP-medlemskap.