Valuta: Lev (BGN). 1 BGN = 3.96635 NOK
Lev er knyttet til Euro med en fast vekslingskurs (1 EUR = 1,95583 BGN)
BNP: 36 mrd. Euro (2010)
BNP vekstrate: 3.05 % (2009)
BNP per innbygger: 4 787 Euro (2010)
Bulgaria viser tegn til bedring i økonomien, etter å ha hatt en lang og treg restitusjon etter finanskrisen, som traff landet med full styrke. Økonomien vokste igjen i 2010 med en realvekst på 0,2 %, etter -5,5 i 2009, og for 2011 vil realvekst være på rundt 3 % ifølge IMFs beregninger. Veksten vil i stor grad være båret av eksportvekst, høyere prisnivåer rundt om i verden og økt etterspørsel på det globale markedet. Import har sunket som en følge av lav kjøpekraft og økonomisk usikkerhet, med høy arbeidsledighet på rundt 9-10 %. Økning i kraft- og matpriser drev opp inflasjonen til 3 % på slutten av året 2010, til tross for den økonomiske nedgangen. Spesielt høy inflasjon, arbeidsledighet og rente gjør søknad om ERM2-deltakelse uaktuelt, noe flere eksperter heller ikke etterlyser. ”Currency Board” (dvs. fast vekslingskurs lev/euro) har vært fordelaktig for Bulgaria under krisen, og foreløpig er målet om medlemskap i eurosonen urealistisk. Det er likevel klart at Bulgaria ønsker å slutte seg til euroen til tross krisen, da det er en sentral og meget symbolsk del av deres integrasjon i unionen.
Regjeringen får skryt fra europeisk hold for en stram finanspolitikk, der store kutt i offentlig sektor og fiskal konservatisme har bidratt til et minkende budsjettunderskudd. Regjeringen har blitt belønnet med en forbedret kredittrating hos finansanalytikeren Moody’s til gjengjeld. Tidligere overskudd har bidratt til å lette børen på de to siste årenes underskudd, og det er regjeringens ambisiøse mål å nå et underskudd på mindre enn 3 % av BNP, innenfor Maastricht-kravet. Andre finansinstitusjoner er mer forsiktige, og anslår at Bulgaria forlater EUs ”Excessive Debt Mechanism” i 2012. Bulgaria har en stor andel grå økonomi (rundt 20 %), og skatteinngangen er lav. I et forsøk på å snu trenden, presset regjeringen gjennom lovgivning om elektronisk overføring av lønn over et visst nivå i fjor. I tråd med valgløftene har ikke regjeringen økt skattene, dog visse økninger av avgifter har forekommet. Regjeringen har ikke lyktes i å levere på valgløftene om velferdsøkning, og da spesielt på to områder. Helsevesenet sliter med dårlige forhold, og man må gjerne betale bestikkelser for å få behandling. Samtidig har pensjons- og minstelønnsøkning uteblitt. Regjeringen har måttet ta noen tunge valg i sin omfattende spareplan, og har prioritert økonomisk stabilitet og underskuddskutt fremfor økning av sosial velferd, som igjen har resultert i finansminister Djankovs dalende popularitet.
Med et inntekts- og bedriftsbeskatningsnivå på 10 % flat skatt, har regjeringen forsøkt å oppmuntre til større investeringer i landet. Med tilgang på det indre marked og en av de laveste kostnadene på arbeidskraft i Europa, har spesielt investeringer fra Russland, Kina og andre ikke-europeiske aktører sett en markant økning. For europeiske investorer har korrupsjonen, mangel på et velfungerende rettsapparat og den dårlige infrastrukturen vært et større hinder, også for norske selskaper.
Absorbering av EU-fond er fortsatt en stor utfordring for regjeringen. Man nådde ca. 10 % absorbering i 2010, sammenlignet med 2,6 % året før. Man har vært forhindret i å få opp takten fordi det har vært liten kapasitet og lav kompetanse i ministeriene og offentlige byråer, noe regjeringens kutt heller ikke har hjulpet på. Offentlig sektor er lite konkurransedyktig i forhold til privat næringsliv. Essensielt for den økte takten har vært regionalminister og tidligere forretningsmann Plevnliev, regjeringens mest populære medlem. Under hans ledelse har man startet byggingen av tre motorveier, som står for det meste av absorberingen. De myke fondene, som fondet for økt konkurransedyktighet, står på sin side nærmest urørt. De synlige resultatene som har kommet ut av de nå aktive fondene gir regjeringen noen synlige resultater å vise til. Allikevel må det en stor innsats til for å øke absorbering av de myke fondene, som er essensielt for å øke den helhetlige absorberingsraten samt sikre vekst og bedre kvalitet i produksjonslivet.