Politikk

Politisk system:  Republikk
Statsoverhode: President Georgi Parvanov. Tiltrådt 22.01.2002
Regjeringssjef:   Statsminister Boyko Borissov. Tiltrådt 27.07.2009
Utenriksminister:  Nikolai Mladenov. Tiltrådt 27.01.2010.

Politiske partier 

Forrige nasjonale valg: 5. juli 2009
Neste nasjonale valg: 2013

Innenrikspolitikk

Statsminister Borisov og hans GERB-regjering fra 2009 har mistet mye tillit. Det er en økende frustrasjon hos velgerne over valgløfter som uteblir, spesielt innenfor bekjempelse av organisert kriminalitet og korrupsjon, pensjons- og helsereformer og generell velferdsøkning. Flere politiske skandaler har vist at heller ikke denne regjeringen er unntatt den politiske ukulturen som var å finne i tidligere regjeringer. Samtidig som regjeringen mister tillit, mangler opposisjonen bred støtte og legitimitet.                                                     

Den siste CVM-rapporten (Cooperation and Verification Mechanism) av juli 2011 – som EU-kommisjonen utgir hvert år for å følge Bulgaria og Romanias fremskritt i forhold til justisreform – var mer kritisk enn noen gang tidligere i sin vurdering av Bulgarias resultater. Selv om den berømmet regjeringens politiske vilje i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet, viste den til flere mangler innenfor juridisk praksis, få domfellinger, lite transparens, og manglende reformvilje i rettsystemet. Regjeringen har krevende utfordringer foran seg, da Kommisjonen etterlyser håndfaste og varige resultater fremover.

Regjeringen har prioritert finansiell stabilitet og stram finanspolitikk, noe man høster ros for i Europa. Den økonomiske krisen har satt innlemmelsen i eurosonen på vent. Medlemskap i ERM 2 (European Exchange Rate Mechanism 2) var planlagt til 2013, men fra bulgarsk side vil man avvente utviklingen i krisen og eurosamarbeidet. En fortutsetning for å kunne bli opptatt i ERM 2 er at regjeringen får budsjettunderskuddet ned på under 3 %.

De gjennomførte innsparingene har på den annen side gått ut over valgløfter om minstelønns- og pensjonsøkninger. Den lovede velstandsøkningen har uteblitt, men det er ingen tendenser til sosial uro. En høyere absorbering av EU-fond er en av regjeringens store utfordringer, likevel har man fått fart på utbyggingen av motorveier og økt absorberingen til 10 % i slutten av 2010.

Tyskland og Frankrikes Schengen-veto, grunnet bekymringer om grensekorrupsjon, har vært et nederlag for regjeringen. Schengen-inntredenen er foreløpig skutt ut til 2013, men det forutsetter klar fremgang når det gjelder kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet.

Høstens president- og kommunevalg blir en avgjørende test for regjeringen og dens politikk, og vil antyde hvor stor støtte regjeringen har i forkant av parlamentsvalget i 2013.

Utenrikspolitikk

Den utenrikspolitiske kursen fastholder euro-atlantisk integrasjon og USA som sikkerhetspolitisk forankring. Bulgaria deltar med styrker i Afghanistan og legger vekt på å være en bidragsytende alliert.

Deltakelse i EU har bred støtte, og sees på som et velkomment korrektiv utenfra. Målsetningene om Schengen- og ERM 2-deltakelse reflekterer et ønske om å være med fullt ut i det europeiske fellesskapet, og at bulgarere ikke ønsker å være annenrangs europeiske borgere.

Styrkede forbindelser med naboland er en viktig målsetning i utenrikspolitikken, og Bulgaria ønsker euro-atlantisk integrasjon for alle landene på Vest-Balkan. Gjennom å øke den gjensidige avhengigheten landene i mellom, vil dette bidra til å begrave gamle konfliktlinjer og territorielle krav. Regjeringen er også positiv til tyrkisk EU-medlemskap ”når tiden er moden”, selv om støtten er omstridd blant befolkningen.

Forholdet til Russland er pragmatisk, dog ikke ukomplisert. Russland dominerer gassmarkedet (96 %), og har betydelige politiske og økonomiske interesser i bulgarsk energisektor. Store energiprosjekter er på planleggingsstadiet, men er vanskelig spørsmål i forholdet til Russland og til EUs energisikkerhets- og diversifiseringspolitikk.

Midtøsten er det nye satsningsområdet for bulgarsk utenrikspolitikk, der felles bakgrunn fra Sovjet-tiden utgjør et fortrinn for Bulgaria fremfor andre EU-land.

Kina, Emiratene og Brasil er blitt nye og viktige handelspartnere selv om Bulgaria hovedsakelig eksporterer til og importerer fra EU og nabolandene.