Valuta: Peso, 1 USD = CLP 502, 1 NOK = CLP 84 (januar 2011)
BNP: 196.45 mrd. USD (2010)
BNP vekstrate: ca 4 % (2010)
BNP per innbygger: BNP per innbygger: 14 493 (2010)
Chile er blant de relativt få mellominntektsland utenfor Asia som gjennom de siste 20 år har lyktes i å generere relativt stabil og høy økonomisk vekst over tid, og dersom denne tendensen fortsetter kan Chile bli det første latinamerikanske landet som oppnår status som ’utviklet’, målt i BNP pr. innbygger, innen det neste tiåret. De fleste prognoser indikerer en vekst på rundt 6 % for 2011. Denne suksessen skyldes blant annet en svært åpen økonomi, gunstige rammebetingelser for lokalt og utenlandsk næringsliv og en konkurransedyktig eksportsektor, herunder kobberindustrien som i takt med økende global kobberpriser utgjør en stadig økende del av chilensk BNP. En lang rekke chilenske bedrifter er i økende grad også aktive regionalt. Disse faktorene kombinert med solid makroøkonomisk styring og politisk stabilitet fortsetter å gjøre Chile til et av de mest attraktive markedene i Latin-Amerika og medførte også at landet i 2010 ble det første OECD-medlemmet fra Sør-Amerika.
Regjeringsskiftet i fjor representerer i stor grad en videreføring av den økonomiske politikken som blant annet har bidratt til en kraftig reduksjon i fattigdommen de siste 20 år. Man har derimot ikke lyktes i å redusere det systemiske ulikhetsnivået hvor Chile konsekvent kommer dårligere ut enn nabolandene i en region som generelt har størst økonomisk ulikhet i verden. Ulikhetsnivået er noe lavere i de yngre generasjonene, blant annet fordi langt flere enn tidligere har adgang til høyere utdanning, men en av hovedutfordringene for den nåværende regjeringen, som for de foregående, er å legge grunnlaget for en økonomisk modell der en større del av befolkningen gis incentiver og reelle muligheter for sosioøkonomisk mobilitet. De fleste anser et utbedret utdannings- og helsevesen som nøkkelen til dette, og dessuten som en forutsetning for at Chile skal kunne ta steget videre mot en genuint utviklet økonomi.
Makroøkonomi:
De gode indikatorene for dagens chilensk økonomi reflekterer en makroøkonomisk styring som har vist seg solid også gjennom de siste års turbulens. Økonomien vokste 9.8 % i første kvartal 2011 sammenlignet med første kvartal 2010, men dette skyldes i stor grad den relativt lave økonomiske aktiviteten i umiddelbar etterkant av jordskjelvet i februar i fjor, og veksten forventes å falle gradvis utover året iht totalanslaget på 6 %. En viss frykt for overoppheting av økonomien foreligger gitt fortsatte effekter av stimulipakkene fra finanskrisen og jordskjelvet og påfølgende vekst i intern etterspørsel (opp 14.6 % fra første kvartal i fjor) og industriproduksjon, men samtidig er inflasjonspresset i noen grad importert, særlig ifm høye globale mat- og energipriser. Stigende matpriser er en bekymring gitt at matutgifter utgjør en forholdsvis stor del av fattigere husholdningers økonomi, mens kostbar energi slår negativt ut både for privatpersoner og næringslivet.
Mht inflasjonsnivået generelt har sentralbanken derimot reagert med relativt aggressive renteøkninger, og regjeringen har også bestemt å kutte offentlige utgifter til en verdi av ca. 0.4 % av BNP, hvilket reduserer risikoen for at inflasjonen beveger seg dramatisk over forventningene for året. Derimot har rentehevingene og Chiles handelsmønster basert på råvareeksport generert en appresiering av den chilenske pesoen, og som mange andre vekstmarkeder har dette blitt forsøkt oppdemmet med valutaintervensjoner. Etter en kortvarig effekt med et fall på 7% i pesoen er valutaen idag tilbake på tidligere toppnivåer mot amerikanske dollar og ytterligere tiltak er forventet selv om direkte kapitalkontroll av den type Brasil har innført ikke er sannsynlig. Det er forøvrig ikke overraskende men uansett verdt å merke seg at de handelsproteksjonistiske tiltakene som er innført i flere av nabolandene i den senere tid ikke vurderes brukt i Chile. Fokuset på frihandel og videreutvikling av handelsavtaler videreføres. Arbeidsledigheten har falt nokså betydelig fra tidligere nivåer og ligger nå på 7 %.
Utvalgte sektorer:
Chile produserer ca. en tredjedel av verdens kobber og med dagens rekordhøye priser utgjør industrien nå over 15% av landets BNP og mer enn halvparten av den totale eksporten. For de andre store eksportsektorene, som frukt/grønt, cellulose og vin utgjør den sterke pesoen en viktig bekymring og de negative utslagene ser så langt ut til å være størst innenfor landbrukssektoren, som blant annet er blitt lovet en lånepakke på USD 400 millioner under gunstige betingelser. Utenlandsinvesteringene fortsetter å stige (opp 17 % i 2010) men det finnes også mye risikovillig chilensk kapital, noe som blant har gjort seg gjeldende i flere store kapitalutvidelser på den chilenske børsen.
Havbrukssektoren, der en rekke norske selskaper er aktive, har vært gjennom svært tunge år ifm sykdomsutbrudd men produksjonen er nå raskt stigende. I 2010 falt produksjonen av atlantisk laks til under 1/3 av toppnivåene få år tidligere men mange venter nå at totalproduksjonen av oppdrettsfisk (atlantisk laks, ørret og coho) vil overstige 500 000 tonn i 2011, og optimismen er tildels stor mht veksten videre. Meningene er delte mht hvorvidt veksttakten er bærekraftig men de gjeldsbelastede chilenske selskapene som har gått på børs i løpet av første halvår har ikke hatt problemer med å hente frisk kapital. Derimot er multiplene i disse selskapene opp mot tre ganger høyere enn de tilsvarende norske selskapene på Oslo Børs, hvilket innebærer svært høye forventinger til videre vekst. Det gjenstår å se blant annet i hvilken grad det nye rammeverket for en mer bærekraftig havbruksnæring, samt bedriftenes egeninitierte tiltak, vil være tilstrekkelig for at ikke nye sykdomsutbrudd igjen truer næringen dersom biomassen vokser i det tempoet det nå legges opp til.