Politikk

Politikk

  

Politisk system: Republikk, etablert i 1830.

Statsoverhode:  Juan Manuel Santos, 07.08.2010
Regjeringssjef: Juan Manuel Santos  07.08.2010
Utenriksminister: María Ángela Holguín 07.08.2010

 

Politiske partier  

Navn på parti 

Leder

Oppslutning ved siste valg

Partido de la U

Juan Manuell Santos

28 seter i senatet/ 47 i Repr. hus

Partido Conservador

Fernando Araújo Perdomo

22 seter i senatet/ 38 i Repr. hus

Partido Liberal

Rafael Pardo

17 seter i senatet/ 37 i Repr. hus

Cambio Radical

Germán Vargas Lleras

9 seter i senatet/ 15 i Repr. hus

Pólo Democratico Alternativo

Clara López Obregón

8 seter i senatet/   4 i Repr. hus

Partido de Integración Nacional

Samuel Arrieta Buelvas

8 seter i senater/ 12 i Repr. hus

Partido Verde

Anatas Mockus

5 seter i senatet/ 3 i Rep. hus

  

Kongress: Senatet har 102, Representantenes Hus har 165 medlemmer.
Regjeringskoalisjon: Partido de la U, Partido Conservador, Partido Liberal, Cambio Radical  m. fl.
Opposisjonspartier: Pólo Democratico Alternativo, Partido Verde, Partido Integracion Nacional, m. fl.

Forrige nasjonale valg: 14. mars 2010 (Kongressvalg) 30. mai og 20. juni 2010 (1. Og 2. Runde Presidentvalg)

Neste nasjonale valg: mars 2014 (Kongressvalg), mai 2014 (Presidentvalg)

 

Innenrikspolitikk
President Álvaro Uribe innførte ved sin tiltredelse i august 2002 den såkalte ”demokratiske sikkerhetspolitikken”, noe som påtroppende president Juan Manuel Santos, fra samme parti, ventes å fortsette. Politikken består i å øke ressursene for å bekjempe terrorisme og narkotikavirksomhet , noe man har fått til gjennom bistand fra USA (’Plan Colombia’) . Samtidig har både avgående og påtroppende regjering hatt som målsetting å styrke menneskerettighetene i landet, som takket være konflikten stadig brytes.  Sikkerhetssituasjonen i de store byene og langs utfartsrutene er vesentlig bedret siden 2005, men voldsbruken er likevel meget høy og har sett en oppgang det siste året. Det har lykkes å demobilisere en stor del av de illegale paramilitære grupper, men det skjer stadig væpnede sammenstøt mellom regjeringsstyrker og venstreekstreme geriljagrupper, særlig i mer rurale strøk. I den senere tid er det registrert rapporter om nye kriminelle grupperinger, kalt ’bandas criminales’,  i områder tidligere kontrollert av de paramilitære. Gjentatte forsøk på å få i stand våpenhvile og freds- drøftinger med geriljabevegelsene har hittil ikke ført fram. Avtroppende president Uribe har en meget høy popularitet opp under 70 % bl.a. for sin harde hånd mot geriljaen. Juan Manuel Santos som vant valget i juni 2010 med 69 %, det høyeste en president har fått i dette landet, ventes å satse på økonomisk utvikling, arbeidsplasser og utenlandsinvesteringer.   Samtidig vil Santos’ regjering forventes å prioritere den interne væpnede konflikten, narkotikarelatert kriminell virksomhet og organisert kriminalitet. Colombia har over 4 millioner internt fordrevne flyktninger, det nest høyeste antall i verden. Samtidig lever ca 46 % av befolkningen i fattigdom og særlig afro colombianere og innfødte er overrepresentert innen denne gruppen.

Utenrikspolitikk
Colombia har et nært og godt samarbeid med USA, som hvert år bruker flere milliarder kroner på å styrke det colombianske militæret og politiet i deres kamp mot illegale væpnede grupper, narkotikatrafikk og produksjon (Plan Colombia, for tiden under revisjon). Colombia har nylig inngått en avtale med USA som gir sistnevnte tilgang til å bruke colombianske militærbaser. Dette har ført til kraftige reaksjoner fra landene i regionen, ikke minst fra nabolandene. USA har nå signalisert at de kommer til å fokusere mindre på sikkerhet og mer på sosial og økonomisk utvikling i Colombia.

USA er marked for ca. 50 % av Colombias eksport. Forholdet til Europa er godt, men kan ikke måle seg med forbindelsene til USA. Europeiske land viser vilje til å støtte Colombia, men forutsetter at landets regjering også gjør sitt for å legge til rette for samarbeid. Det er i denne forbindelse særlig viktig at Colombia etterlever de anbefalinger som FNs Høykommissær for menneskerettigheter har gitt. Selv om myndighetene jobber for en bedret menneskerettighets situasjon, mener kritikere at forbedringene er for få og små og at Colombia enda har mange utfordringer å møte. President Uribe har forsøkt å få til et mer aktivt og forpliktende samarbeid med nabolandene. Forholdet til Ecuador er vanskelig etter den colombianske militæraksjonen på ecuatoriansk jord, men er på bedringens vei. Colombia har lovet å ikke gjennomføre militær-aksjoner i ecuatoriansk område og Ecuador har lovet å ikke tolerere geriljagrupper i sine territorier. Forholdet til Venezuela er fremdeles vanskelig pga gjensidige beskyldninger knyttet til gerilja og USA-baser, og Venezuela har innført en handelsboikott av Colombia.