Politisk system
Statsform: Republikk
Når etablert: 7. November 1949 (konstitusjon)
Dato for forrige nasjonale valg: februar 2010
Dato for neste nasjonale valg: februar 2014
Statsoverhode og regjeringssjef: Presidenta Laura Chinchilla Tiltredelsesdato: Mai 2010
Utenriksminister: Ministro/Canciller René Castro Tiltredelsesdato: Mai 2010
Viktigste politiske partier:
Navn: Partido Liberacion Nacional(PLN)
Leder: Francisco Antonio Pacheco Fernandes
Repr. i nasjonalforsamlingen: 23 av 57 representanter
Navn: Partido Unido Social Cristiana(PUSC)
Leder: Luis Fishman Zonzinski
Repr. i nasjonalforsamlingen: 6
Navn: Partido Accion Ciudadana
Leder: Elisabeth Fonseca Corrales
Repr. i nasjonalforsamlingen: 11
Navn: Movimiento Liberatorio
Leder: Otto Guevara Guth
Repr. i nasjonalforsamlingen: 10
Costa Rica er et av regionens mest stabile land med en lang demokratisk tradisjon. Forsvaret ble nedlagt i 1949 og det er en institusjonalisert og effektiv beskyttelse av menneskerettighetene. Grunnloven gir en klar tredeling av makten, en deling som også fungerer i praksis. Presidenten velges for fire år og har, relativt sett, liten makt. Han eller hun utpeker sine ministere, men kan ikke ta vesentlige beslutninger uten fagministeren, heller ikke på det utenrikspolitiske området. Presidenten er underlagt lovgivning fra Parlamentet og har ikke vetorett. Presidenter kan ikke gjenvelges til en påfølgende periode, men kan stille igjen etter minst én periode. Parlamentet har 57 medlemmer og velges også for en fireårsperiode.
Høyesterettsdommerne velges av Parlamentet og kan vanskelig avskjediges. Valgrådet er politisk uavhengig og har det suverene ansvar for å gjennomføre valg.
Laura Chinchilla overtok presidentstolen etter Oscar Arias 8. mai 2010 som første kvinnelige president i landet og femte kvinnelige president i Latin-Amerika. Hun vant med klar margin til sine konkurrenter og det er knyttet store forventninger til Chinchillas evne til å føre sin egen politikk, uavhengig av forventningene fra hennes partifelle og forgjenger Oscar Arias. Hittil har hun vist selvstendige politiske initiativ og har markert ny retning og avstand til Arias’ politikk. Av hennes viktigste politiske utfordringer kan nevnes skattereform, sikkerhetspolitikk i forhold til organisert kriminalitet og narkotika, og miljøspørsmål.
På regionalt nivå hevdes det at Chinchilla har bidratt lite i forhold til integrasjon og dialog. Det var nok forventet at hun ville være en mer åpen og fleksibel politiker enn Arias og mer i stand til å føre dialog.
Costaricansk politikk har siden 80 tallet vært preget av et topartisystem dominert av PLN (Partido Liberación Nacional) og PUSC (Partido Unidad Social Cristiano). I parlamentsvalget i februar 2006 tapte PUSC mange stemmer, og PAC (Partido Acción Ciudadana) gikk frem og ble det nest største partiet med bare 1 prosent færre stemmer enn PLN (som er partiet til Oscar Arias og Laura Chinchilla). Det politiske systemet i landet har etter valgene i 2006 og 2010 utviklet seg fra et tradisjonelt topartisystem til pluralisme både i form av politiske aktører og politiske alternativ. Det tradisjonelle partiet som har kommet sterkest ut av denne utviklingen er PLN som har posisjonert seg sterkt i det nye politiske mangfoldet.
Assosieringsavtalen med EU (2010) vurderes som viktig i forhold til økonomisk reaktivering, diversifisering av eksport og reduksjon i arbeidsledigheten. Avtalen, som tok tre år med forhandlinger, har tre pilarer; politisk dialog, utviklingssamarbeid og handel. Helt konkret betyr avtalen at de seks landene i Mellom-Amerika (Guatemala, Honduras, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica og Panama) får lettere markedstilgang til de 27 medlemslandene i EU med til sammen 500 millioner innbyggere, og motsatt.
Det anspente forholdet mellom Costa Rica og Nicaragua tilspisset seg høsten 2010, og grensekonflikten ble nok en gang årsak til politiske spenninger mellom de to landene. Elven Rio San Juan har vært årsaken til strid i over 150, og denne gangen blusset saken opp på grunn av et mudringsprosjekt som Nicaragua satte i gang i september 2010. Grensespørsmålet har blitt diskutert i Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) og også to ganger i Straffedomstolen i Haag.
Når det gjelder større integrasjon i Mellom-Amerika har Costa Rica sett det som et problem at det er store ulikheter i det økonomiske utviklingsnivået mellom landene i regionen. Landets store skepsis til integrasjonsprosessen må sees i lys av historiske forhold: Costa Rica har, isolert fra resten av regionen, klart å skape noe som ligner en sosialdemokratisk velferdsstat. Utviklingsmessig, og til dels kulturelt, føler Costa Rica et fellesskap med USA og Europa. Politisk har landet hatt vanskelig for å tro på integrasjonsprosessen på grunn av holdningene politiske ledere i regionen forøvrig viser og den måte grensekonflikter har vært håndtert.
Costa Rica har de siste årene arbeidet aktivt for å løse konflikter i regionen og etter kuppet mot president Manuel Zelaya 28. juni 2009 gjorde president Arias forsøk på mekling mellom den avsatte presidenten og Roberto Micheletti, San José Avtalen. Det ble aldri enighet om avtalen, og Costa Rica har nå anerkjent valget av den nye presidenten Porfirio Lobo.