Politisk system
Statsform: Republikk, etablert i 1830
Grunnlov: sept. 2008
Dato for siste nasjonale valg: 26. april 2009 (president og kongressvalg)
Dato for neste nasjonale valg: 2013 (president og kongressvalg)
Statsoverhode: President Rafael Correa Delgado, tiltredelse 15. januar 2007 Regjeringssjef: President Rafael Correa
Utenriksminister: Ricardo Patino, tiltredelse januar 2010
Den politiske situasjonen
Ecuadors politiske situasjon har i flere år vært preget av ustabile og kortvarige regimer og sosial uro. Et grunnleggende problem ligger i avmaktsfølelse og stor politikerforakt, og manglende tillitt til politikere, politiske partier og utbredt korrupsjon har kjennetegnet landet. Valget av Rafael Correa til president i 2006 og vedtaket av en ny grunnlov i 2008 ga håp om grunnleggende og nødvendige endringer i det ecuadorianske samfunn med vekt på økt folkelig deltakelse i et genuint demokratisk system der sosiale rettigheter og en sterkere stat var vesentlige elementer.
Correas posisjon etter valget i 2009 i henhold til den nye grunnloven, da han og hans venstre-orienterte Alianza Pais ble gjenvalgt ved 51% av stemmene, har vært gjenstand for en rekke utfordringer. Generelt sett er oppslutningen om og entusiasmen for Correa og hans regime langsomt synkende, uten at det foreløpig har fremstått et reelt alternativ. I september 2010 ble Correa utfordret av opptøyer blant politi-funksjonærer i Quito mot et nytt lovforslag som bl.a. gjaldt betingelsene for politiansatte. Correa selv betegnet opprøret som et ”kuppforsøk”, noe som nok ikke var riktig da det hovedsakelig dreide seg om en spontan aksjon. Det endelige resultatet av denne saken ble interessant nok at Correas oppslutning i befolkningen økte til 75%, selv om berettigelsen av en rekke sanksjoner som ble iverksatt mot politiet ble trukket i tvil på mange hold.
Til tross for framgang på en rekke områder, som f.eks utbygging av logistikk og satsing på skolevesenet, kan det på nytt konstateres en økende polarisering i samfunnet og misnøye med president Correa. Dette skyldes i stor grad at han har støtt fra seg mange tilhengere og grupper i samfunnet, herunder overraskende nok det tidligere maoistiske partiet MDP og urfolksbevegelsens ”politiske arm” – Pachakutik.
Correas motstandere hevder at regimet beveger seg i autoritær retning. En kontroversiell folkeavstemning 7. mai d.å. ga fornyet næring til disse påstandene. Folkeavstemningen innebar et klart tilbakeslag for Correa og viste at hans posisjon er under press. Uansett hva opposisjonen måtte mene, er det sannsynligvis klart at Correa fortsatt har et flertall i folket bak seg. Han har også fortsatt flertall i parlamentet, og det er derfor grunn til å tro at han som første president på mange år vil kunne sitte ut presidentperioden, dvs. til 2013, og dessuten kunne ha forhåpninger om å bli gjenvalgt. Dette ikke minst pga den usedvanlig heterogene opposisjonen som ikke har klart å samle seg om en karismatisk leder som kan kanalisere misnøyen med Correa på en konstruktiv måte. Opposisjonen består da også av en rekke partier fra det ekstreme venstre via de tradisjonelle sentrum-venstre-partiene til de konservative representanter for den rike overklasse og overraskende nok urfolksbevegelsen. Correas styrke er hans unektlige personlige karisma, hans støtte blant progressive radikale intellektuelle og ikke minst fortsatt bred oppslutning blant et flertall av landets store fattige befolkning, som fortsatt har tro på Correas ”folkelige revolusjon”.
Viktigste politiske partier
Kongress: 124 medlemmer
Opposisjonspartier:
Partido Renovador Institucional Acción Nacional (PRIAN); Partido Sociedad Patriótica
(PSP); Partido Social Cristiano (PSC); Partido Roldósista Ecuatoriano (PRE)
Forrige nasjonale valg: President- og kongressvalg oktober og november 2006. Folkeavstemning for ny grunnlov oktober 2008.
President- og kongressvalg 26. april 2009 der president Correa fikk fornyet mandat og ble gjeninnsatt 10 august 2009, på 200-årsdagen for det første uavhengighetsoppropet.