El Salvador

Politikk

Generelt om den politiske situasjonen i El Salvador

Politisk system:  Demokratisk republikk
Statsoverhode: President Carlos Mauricio FUNES Cartagena, 1. juni 2009
Regjeringssjef: President Carlos Mauricio FUNES Cartagena, 1. juni 2009
Utenriksminister: Hugo MARTINEZ, 1. juni 2009

Politiske partier

Navn på parti  Leder Oppslutning ved siste valg
Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN) Francis Hato Hasbun 35 representanter
Allianza Republicana Nacionalista (ARENA) Alfredo Cristiani 32 representanter
Partido de Conciliación Nacional (PCN) Ciro CRUZ ZEPEDA 11 representanter
Partido Demócrata Cristiano (PDC) Rodolfo PARKER 5 representanter
 Cambio Democrático (CD) Hector DADA Hirezi 1 representant

Siste parlamentsvalg: 18. januar 2009

Siste presidentvalg: 15. mars 2009

Neste president- og parlamentsvalg:  januar/mars 2014

Innenrikspolitikk
Det er to dominerende politiske partier i El Salvador - det høyreorienterte Alianza Republicana Nacionalista (ARENA) og venstresidens Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN).  Det ble holdt presidentvalg 15. mars 2009. Mauricio Funes fra Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional(FMLN) vant valget  med 51,4 prosent av stemmene, mens Rodrigo Avila fra Alianza Republicana Nacionalista (ARENA) fikk 48.6 prosent.

Etter seieren i presidentvalget har Mauricio Funes hatt en meget pragmatisk tilnærming til oppgavene, og lagt stor vekt på å være en president for alle.  Han ønsker å markere en forandring fra en situasjon preget av konfrontasjon og intoleranse, og fremholder verdier som forsoning, samhold og solidaritet. Han legger vekt på det historiske ved sin valgseier, etter 20 år med ARENA-styre der landet for første gang har fått en regjering utgått fra venstresiden. Funes har lagt vekt på at dette vil innebære en fornyelse av fredsavtalen fra 1992 ved at han vil gjenopplive instensjonene bak fredsavtalen og sørge for en fullstendig implementering. Samtidig som han legger vekt på å være en samlende president for alle, understreker han at det fremste nye han vil stå for, er at han alltid systematisk vil favorisere de fattige, og at de alvorlige volds- og kriminalitetsproblemene i landet bare kan løses på en varig måte gjennom sosial utvikling.

Utfordringene for den nye presidenten er mange og meget store, gitt den økonomiske krisen og den vanskelige sikerhetssituasjonen i landet.  Når det gjelder sikkerhet utviklet El Salvador seg til å bli det mest voldelige samfunn i Amerika i 2005 og 2006.  En viss "moderasjon" i 2007-8 er i 2009 avløst av en ytterligere økning i antall mord. Inntil 17.mai har man registrert 11.7 mord pr. dag, og landet ligger an til å få over 4000 mord i 2009. Alle kriminalitets-indikatorene viser en betydelig økende tendens i 2009.

Etter 12 års væpnet konflikt inngikk El Salvadors regjering og geriljabevegelsen, FMLN, 16. januar 1992 en serie fredsavtaler (Chapultepec-avtalene). I motsetning til de guatemalanske fredsavtalene omhandler de salvadoranske i liten grad økonomiske og sosiale spørsmål, og er i hovedsak begrenset til våpenhvile, demilitarisering og demokratisering.  Det er generell enighet om at avtalen om de væpnede styrkene har blitt etterlevd stort sett i sin helhet, og militærets aksept av sin nye marginaliserte rolle er anerkjent som et av de viktigste fremskrittene i fredsprosessen i landet. 


Fredsprosessen i El Salvador ble i sin tid omtalt som FNs ”juvel i kronen”. FMLN og MR
organisasjoner viser imidlertid til mangelfull implementering av fredsavtalene og av
Sannhetskommisjonens anbefalinger etter at FN trakk seg ut av landet i 2002. De har krevd at ”fredsavtaleagendaen” blir gjenopptatt, og kritisert politiseringen av offentlige institusjoner (herunder bl.a. rettsvesenet og valgdomstolen) og den omfattende straffriheten. Etter valgseieren i mars 2009 har FMLN og den nyvalgte president Mauricio Funes lagt vekt på at det politiske skiftet vil innebære en gjenoppliving av fredsavtalen fra 1992. Funes har gitt uttrykk for at han vil følge opp instensjonene bak fredsavtalen og sørge for en fullstendig implementering.

Utenrikspolitikk
President Funes og FMLN-regjeringen vil trolig legge betydelig vekt på å diversifisere El Salvadors internasjonale relasjoner. Brasil vil uten tvil bli en privilegert samarbeidspartner i tiden som kommer, både når det gjelder politisk ideologi og retning, og når det gjelder forsøkene på å redusere El Salvadors økonomiske avhengighet av USA. 

I denne sammenheng vil også regional handel, økonomisk samarbeid og integrasjon i Mellom-Amerika kunne få ytterligere økt betydning.  Forholdet til nabolandene er nært og godt, og integrasjonabestrebelsene er betydelige.  Enklelte problematiske saker er det imidlertid også.

El Salvador har hatt en langvarig grensekonflikt gående med Honduras. I 1969 utkjempet de to landene den såkalte "fotballkrigen" om omdiskuterte grenseområder og konflikter oppstått etter at 300.000 salvadoranere hadde emigrert til Honduras på leting etter jord og arbeid. Den utløsende årsaken til krigen var nasjonalistiske følelser etter en serie av fotballkamper mellom de to landene. Den internasjonale domstolen i Haag besluttet i 1992 at 68% av det omdiskuterte området skulle gå til Honduras og resten til El Salvador. Grensemarkeringen ble avsluttet i april 2006. El Salvador og Honduras er imidlertid fortsatt uenige om den maritime delelinjen i Fonseca-bukten på Stillehavskysten, noe som senest høsten 2006 førte til diplomatisk strid mellom de to landene over eierskapet til øya Conejo. Hvem som eier øya, er avgjørende for om Honduras har sjøvei til Stillehavet eller ikke.