Politikk

Politisk system

Politiske partier

Politiske ledere

Eritrea ble uavhengig fra Etiopia etter folkeavstemningen i april 1993, Eritrea ble erklært en uavhengig stat 27. april og uavhengigheten ble offisiselt markert 24. mai. Valg til ”the Transitional National Assembly” (50 % fra EPLF og 50 % uavhengige) skjedde kort tid etter, og president Isaias Afeworki ble valgt til president i juni av ”the Transitional National Assembly”. Frigjøringsbevegelsen EPLF (Eritrean People's Liberation Front) ble omdannet til partiet  PFDJ (Peoples Front for Democracy and Justice) etter partikongressen i 1994. Nytt valg i ”the Transitional National Assembly” ble avholdt i 1997. Isaias ble gjenvalgt og har siden sittet ved makten. Nasjonale valg har vært planlagt, senest i 2001, men er blitt utsatt på ubestemt tid. PFDJ er eneste lovlige politiske parti og definerer landet som en ettpartistat. Grunnloven som ble skrevet i årene etter frigjøringen i 1993 og ratifisert i mai 1997, er ikke blitt implementert. Den lovgivende makten og rettsystemet omfatter både sentrale og regionale domstoler, men er ikke politisk uavhengig.

Krig brøt ut mellom Eritrea og Etiopia i 1998 og varte til 2000. Den uløste grensestriden med Etiopia er fortsatt det utenrikspolitiske hovedanliggendet for eritreiske myndigheter. FN nedsatte en Grensekommisjon som avsatte en endelig avgjørelse ultimo november 2007 om ”virtual demarcation”. Dette tolkes av eritreiske myndigheter som den endelige juridiske sluttstreken for konflikten. Den er dermed i deres øyne ”løst”, selv om grensen ikke er markert fysisk med grensepåler på bakken.  FNs Sikkerhetsråd avsluttet United Nations Misson in Ethiopia and Eritrea (UNMEE) sitt mandat 30.07.2008, etter at de ikke hadde lykkes å finne noen måte å videreføre engasjementet på som partene kunne godta. UNMEE forlot Eritrea med siste mann ultimo februar 2009. UNMEE ble opprettet av sikkerhetsrådet i juli 2000 og fikk autorisasjon av sikkerhetsrådet til å overvåke fredsprosessen i september samme år.

Den uløste grensekonflikten med Etiopia bidrar til å hemme demokratisk og økonomisk utvikling. Myndighetene begrunner omfattende militær og sivil mobilisering med ”no peace – no war”-situasjonen. Det føres en sterkt sentralisert og partistyrt politikk hvor politisk opposisjon ikke er tillatt. Nasjonale sikkerhetshensyn fortsetter å ha total innflytelse på den økonomiske politikken som følges.

Innenfor disse vanskelige rammebetingelsene foregår det en del infrastrukturprosjekter som veibygging /utbedring, bygging av mikrodammer, og vanningskanaler.

Den unge nasjonens hovedmål er selvberging og reell uavhengighet hvor oppnåelse av matvaresikkerhet er avgjørende. Det er begrenset religionsfrihet. Bare muslimske, koptiske, katolske og lutherske trossamfunn er tillatt. Det er ikke pressefrihet i landet, og all media er eid og kontrollert av staten. Det er lite kriminalitet og det meste av landet oppfattes som trygt å ferdes i.

Nyttige internettsider