|
Nasjonalinntekt BNP |
BNP pr. innbygger |
BNP vekstrate |
Nasjonal valuta |
|
USD 29,7 mrd (2008) |
USD 220 (2008) |
11,6 % (2008) |
BIRR |
Etiopia har vært inne i en meget sterk økonomisk vekstperiode med rundt 11% årlig vekst over de siste 5 årene.
- Sterk satsning på infrastruktur på landsbygda, kraftutbygging og et omfattende elektrifiseringsprogram, liberalisering av økonomien, incentiver for utenlandsinvesteringer, makroøkonomisk stabilitet og statlige intervensjoner særlig for importsubstitusjon, har bidratt
- Inflasjonsspøkelset og mangel på fremmed valuta truer bærekraften. Regjeringen søker å styre investeringene mot produksjon i lys av sin "Agricultural Led Industrialisation Policy"
- WTO-tilpasningen setter regjeringen i ideologiske dilemmaer iht. kravet om privatisering av bank-, finans-, telekommunikasjoner og kraftlevering. Liten vilje til å "selge arvesølvet".
- Viktige givere som Verdensbanken, USA, EU, Storbritannia, Tyskland satser storstilt.
- Yara og norske konsulentfirmaer innen energisektoren, blomster og kaffeimport største næringslivskomponent. Et stadig voksende marked blant landets 8o millioner innbyggere burde interessere også norsk næringsliv.
Sterk økonomisk vekst
Etiopias økonomiske vekst på over 11% årlig de siste fem år er imponerende. Optimismen underbygges av økonomiske eksperter i Verdensbanken som gir regjeringen ære for den langsiktige infrastruktursatsningen siden tidlig nittitall og for satsningen på en hjemmesnekret jorbruksbasert industrialiseringspolitikk ("Agricultural Development Industrialisation Policy"). Den globale finanskrisen vil true både utenlandsinvesteringen, kreditt, bistand og overføring fra diasporaen, og veksten forventes å falle til ca 7% i 2009/2010
IMF har på bakgrunn av en analyse av den økonomiske utviklingen og den etiopiske stats evne til å sikre en god fordelingspolitikk klassifisert Etiopia som et av 5 land i Afrika som har gode forutsetninger for å nå tusenårsmålene.
Optimismen underbygges av statistikk som viser et betydelig oppsving i utenlandske investeringer, hvorav de fleste kommer fra Kina, USA, India, Storbritannia, Malaysia og Tyrkia. Ambassaden har tidligere beskrevet hvordan landet i løpet av de siste 3-4 år har utviklet seg til å bli Afrikas nest største roseprodusent (etter Kenya) med betydelige bidrag til å bedre handelsbalansen og til sysselsetting. Alvorlige mangel på utenlandsk valuta truer de positive utviklinger.
De underliggende faktorer
Den omfattende og bevisste satsningen fra regjeringen på infrastruktur på landbygda gjennom hele nittitallet og første halvdel av dette tiåret synes nå å bære frukter. Store deler av befolkningen på landsbygda som tidligere kun produserte for eget forbruk, er gjennom veinettet blitt knyttet til markedene og produserer nå overskudd for lokalt forbruk og eksport. Bare siden 1997 er nærmere 58.000 kilometer nye landsbygdveier bygget for å nå ut til områder som tidligere ikke hadde tilgang til markedet (kilde Ethiopian Road Authority). Et omfattende program for rehabilitering av hovedveiene og et omfattende vedlikeholdsprogram er på plass.
Enorme investeringer i vannkraftutbygging, strømforsyning og telekommunikasjoner bygger opp under dette. En omfattende vannkraftutbygging og elektrifiseringskampanje underbygger muligheten for oppbygging av en prosessindustri nærmere produksjonsstedene. Tre store vannkraftutbygginger i Beles, Gilgel Gibe 2 og Tekeze vil gi Etiopia betydelig overskuddskraft i 2010 med planlagt eksport til Sudan, Djibouti og Kenya. Investeringene i produksjonsvirksomhet skjer i stor grad i og rundt Addis Abeba, men også spredt rundt i landet. Norge finansierer feasibility studier for videre vannkraftutbygging i Beka Abo og Mandaya.
Kaffe som tidligere utgjorde 65% av eksportinntektene ligger nå pga. den bevisste diversifisering av produksjonen nå på omlag 35% av eksportinntektene: "a story of booming horticulture and textile exports" ifølge ECAs årsrapport om afrikansk økonomi. Selv om kaffe fortsatt er størst med 35% utgjør hortikulturprodukter, blomster, lær-og skinnprodukter, gull og khat tilsammen 65% av eksportinntektene.
En bevisst importsubstitusjonskampanje (her er det ennå langt å gå) har underbygget ekspansjonen i lokal industri, mens makroøkonomisk stabilitet og etablering av et interessant investeringsklima har tiltrukket seg stadig økende utenlandsinvesteringer.
Utenlandsinvesteringer. Investeringsklima. Importsubstitusjon.
Utenlandsinvesteringene har skutt betydelig i været de siste 5 årene. Dette gjelder ikke bare landbrukssektoren (roser, sukker, bomull som nevnt over), men også innen gruvevirksomhet og industriell virksomhet herunder tekstilproduksjon, olje (i Ogaden og Gambella), gull (100% økning i eksportverdi i 2007), skinn og lærbearbeiding (herunder skoproduksjon) og bilproduksjon. I alt 30 skofabrikker dekker det lokale marked og har begynt eksport. Eksport av lærprodukter er en stor vekstnisje for Etiopia. Landet har en av verdens største dyrebestander av kyr, geiter og sauer (tilsammen nærmere 90 millioner i følge FAO) men har hittil bare i liten grad utnyttet denne ressursen. Honningeksport til det norske markedet kom i gang i 2009.
En lokal bilindustri er på beddingen.
Utenlandsinvesteringene er styrket av at tidligere krav om 51 % etiopisk eierskap i joint ventures er droppet.
Bakgrunnen for de økte utenlandsinvesteringene henger nøye sammen med liberaliseringen av investeringslovgivningen de seneste årene med skatte-og avgiftsfritak for overskudd/profitt for opp til 7 år (8 år dersom investeringene gjøres i underutviklede regioner av landet). Incentiver som fullt avgiftsfritak for import av produksjonsutstyr og enkelte innsatsvarer har ytterligere bidratt positivt. "An important element of the surge in private investment and non-traditional exports is the incentive package the Government introduced", i følge ECA. Billig og arbeidsvillig arbeidskraft, et potensielt stort innenlandsk marked og større tro på politisk stabilitet har også bidratt positivt for Etiopia. Foredlingsindustrien for landbruksprodukter er i ferd med å bygges opp, men fortsatt må landet importere en rekke for å dekke etterspørselen etter kvalitetsprodukter fra en raskt økende middelklasse. EEA anslår middelklassen i Addis Abeba alene til å omfatte nærmere 1 million mennesker.
Turismen til Etiopia viser betydelig vekst. Etter å ha ligget på i overkant av 200.000 turister (16. plass i Afrika) årlig antas antallet nå å ligge over 500.000. Mye er gjort for å bedre infrastruktur, hoteller osv. Utfordringen blir å holde på turistene i årene framover. Et norsk selskap er aktivt, andre viser interesse.
WTO-tilpasning
Etiopias tiltredelsesprosess til WTO går sin gang Landet kan være medlem i løpet av de neste 3 år.. Myndighetene holder fortsatt igjen i liberaliseringen i en rekke sektorer, særlig bank-,elektrisitetsforsyning og telekommunikasjoner. Hele den private banksektoren er på etiopiske hender og regjeringen forfekter sterkt at det bør fortsette slik. WTO-tilslutningsforhandlingene legger imidlertid press på regjeringen.
Det internasjonale samfunns respons
USA, Storbritannia, EU og Verdensbanken er de største giverne til Etiopia som tilsammen mottar over en milliard USD årlig. Etiopia fokuserer ikke bare på pengeoverføringer, men er veldig bevisst på teknologioverføring. Også Nederland, Tyskland og Canada har betydelige bistandsprogram.
Økonomiens politiske betydning
Valgene i 2005 ble en alvorlig oppvekker for regjeringen. Tanken på at EPRDFs politikk ivaretok småbøndenes interesser (80% av befolkningen) hadde gjort at regjeringen ikke hadde lagt særlig vekt på byene. Satsningen på infrastruktur på landbygda gjorde at byene ikke fikk tilsvarende oppmerksomhet. Mye er siden 2005 gjort for å rette oppmerksomhet mot økonomisk utvikling i byene. Veinettverket rustes opp. Hele Addis Abeba er nå en byggeplass for nye store fire/seksfelts veier for å løse de tiltakende trafikkproblemene. EEA framhever satsningen på urban utvikling, samt regjeringens større anerkjennelse av viktigheten av privat sektor for økonomisk utvikling, som EPRDFs viktigste satsninger siden valget i 2005.
Norske økonomiske interesser og respons
Norske næringslivsinteresser i Etiopia er begrensede. Viktigst er Yara som har en tilnærmet monopolstilling i kunstgjødselmarkedet. Norske NORPLAN er tungt inne, og med stort potensiale på vannkraftsektoren der også andre selskap bør se sin besøkelsestid. Etiopiske roser finner veien til norske butikker (mange under Fairtrade symbolet), mens etiopisk kaffe finner et stadig større marked i Norge. Etiopisk honning har vært å finne i norske butikkhyller siden september 2009.