Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og har store sosioøkonomiske problemer. Nær 80 % av befolkningen på 9,7 millioner lever under fattigdomsgrensen og anslagsvis 70 % av Haitis arbeidsstyrke er arbeidsledig. Infrastrukturen er i svært dårlig forfatning og 98 % av landet er avskoget, noe som gjør Haiti svært sårbar for naturkatastrofer.
Valuta: Gourde (HTG). 1 USD = 41,20 HTG (feb 2011)
BNP: USD 11.18 mrd PPP (2010 est.)
BNP vekstrate: -5,1 % (2010 est.)
BNP per innbygger: USD 1200 PPP (2010 est.)
Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og er rangert på 11. Plass i Foreign Policys ”Failed States Index”. Haiti var før jordskjelvet inntraff totalt avhengig av økonomisk bistand fra andre land, 60 % av statsbudsjettet og 90 % av alle offentlige investeringer ble finansiert gjennom bistand. Tekstilindustri og pengeoverføringer fra diaspora er de viktigste elementene i utenriksøkonomien. Sistnevnte er anslått til å utgjøre mer enn 20 % av BNP. Bill Clinton ble utnevnt til FNs spesialutsending til Haiti i juni 2009 og det var store forventninger blant den jevne haitier om at Clinton skulle redde landet ut av elendigheten. Clinton har besøkt landet med næringslivsdelegasjoner, men en av utfordringene med hensyn til investeringer er fraværet av et eiendomsregister (cadastre) som sikrer investeringene.
Gatene i Port-au-Prince er fortsatt fulle av knust stein og ruiner fra jordskjelvet, noe som bidrar til endeløse bilkøer. For at landet skal komme på fote igjen må man få fart på oppryddingen og gjøre store investeringer i infrastruktur. Utfordringen er å ikke begå de samme feilene som førte til at Haiti blir kalt ”Republic of NGOs”, men å klare å få Haiti på et spor mot et rikere og mer bærekraftig samfunn enn hva det var før jordskjelvet. Den Interamerikanske utviklingsbanken (IDB) estimerer at gjenoppbyggingskostnadene etter jordskjelvet vil komme på 14 mrd USD, mer enn det dobbelte av landets BNP. Den haitiske økonomien består hovedsakelig av handel og service, jordbruk og fiske, offentlige tjenester, og manufaktur. Landbruksproduksjonen har gått dramatisk tilbake som følge av jorderosjon og mangel på investeringer i jordbrukssektoren. De hyppige naturkatastrofene som landet har vært utsatt for har påført økonomien store belastninger. Virkningene av tørke, flom, orkaner, jordskjelv og jordskred forverres på grunn av avskogningen av landet, kun 1,5 % av den opprinnelige skogen er bevart i dag.
I følge Economist Intelligence Unit, estimeres det en vekst i BNP på 7,5 % for perioden 10/11, drevet frem av gjenoppbyggingsarbeidet. Det internasjonale samfunn har gitt løfter om USD 9,9 mrd i bistand, men det er en økende misnøye i befolkningen om at man ikke ser synlige resultater av dette i Haitis gater. Store deler av den internasjonale hjelpen er fortsatt ikke innbetalt, noe som igjen gjør at gjenoppbygginger etter jordskjelvet går sakte. Budsjettgapet per ultimo mai var på USD 75 mill. i følge Verdensbanken, men banken har en avtale med myndighetene om hvordan det kan fylles. Haitis største eksportmarked er USA, etterfulgt av Den dominikanske republikk. Største importmarked er USA og Kina.
Haiti rangeres som nummer 145 i UNDPs årlige Human Development rapport. Over to tredeler av befolkningen på 9,7 millioner lever under fattigdomsgrensen. Ca 80 % av befolkningen levde på mindre enn 2 dollar dagen før jordskjelvet. Gjennomsnittlig levealder er under 57 år. Anslagsvis 70 % av Haitis arbeidsstyrke er arbeidsledig. Haiti er ifølge Transparency Internationals korrupsjonsindeks et av verdens mest korrupte land. Haiti brukes som transittland for narkotikasmugling fra sør til nord.