Politisk system: Republikk, Selvstendig stat siden 1804.
Statsoverhode: President Michel Martelly, tiltredelse 14. mai 2011
Regjeringssjef: Statsminister Jean Max Bellerive, tiltredelse november 2009
Utenriksminister: Marie Michèle Rey, tiltredelse november 2009
Forrige nasjonale valg: Første valgomgang 28. november 2010 (President/Parlament). Andre valgomgang 20. mars 2011.
Politisk bakgrunn
Republikken Haiti utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola. Etter langvarig rivalisering mellom kolonimaktene Spania og Frankrike ble landet selvstendig i 1804, som følge av et slaveopprør. Haitis historie har vært preget av vold og uro, og landets politiske historie har vært dominert av politiske ustabilitet og perioder med totalitært styre og militærdiktatur.
Innenrikspolitikk
Den politiske situasjonen har vært relativt rolig etter at den populære haitiske sangeren Michel Martelly ble erklært vinner av presidentvalget tidligere i år. I parlamentsvalget fremsto imidlertid tidligere president Prévals parti Inité som den store vinneren, noe som viser seg å bli en stor utfordring for Martelly da senatet og underhuset har makt til å blokkerer lover og prosesser. Man kan få en situasjon der man kontinuerlig må finne kompromissløsninger, noe som vil fordre langdryge forhandlinger som kan sinke gjenoppbyggingen. Det har allerede vist seg å være meget krevende for Martelly å få parlamentet til å godkjenne presidentens statsministerkandidater. Haitis grunnlov gir parlamentet uvanlig mye makt i forhold til utøvende myndighet, og parlamentet er derfor en sentral aktør i arbeidet for å stabilisere den politiske situasjonen.
Kolerautbruddet i oktober 2010 skapte en ny humanitær krise hvor over 4000 menneskeliv gått tapt, mens minst 200 000 ble smittet. En annen utfordring er gjenbosetting av de nærmere en million mennesker som fortsatt befinner seg i over 1000 improviserte leire. Bygging av nye boliger har knapt begynt, mye pga landeierskapsproblematikken i landet.
Grunnlovsreform
Reformpakken ble ratifisert av parlamentet i fjor og avventer nå ratifisering av nytt parlament. Reformpakken betegnes av Haiti-kjennere som god og nødvendig, selv om den kunne vært mer omfattende. Den innebærer blant annet at mer makt overføres fra parlament til president og statsminister (det blir bl.a. vanskeligere å kaste en statsminister), valgsystemet forenkles, man tillater dobbelt statsborgerskap for politiske stillinger, og man introduserer kvoter for kvinner i politikken.
Under forrige president Preval opplevde Haiti en kraftig nedgang i gjengrelatert vold og den politiske situasjonen var relativt stabil. Dette har sammenheng med utplasseringen av FNs stabiliseringsstyrke MINUSTAH i landet i samme periode. I etterkant av jordskjelvet ble tidligere president Preval og statsminister Jean Max Bellerive kritisert for liten synlighet og manglende kommunikasjon med det haitiske samfunnet. Fortsatt er det voksende frustrasjon over manglende synlige resultater av det sterke internasjonale bistandsengasjementet. Den umiddelbare humanitære hjelpen etter jordskjelvet har vært effektiv, men det utrykkes fra flere hold bekymring for sviktende fremdrift i gjenoppbyggingsprosessene.
Massiv arbeidsledighet, ekstrem fattigdom og mangel på fremtidsutsikter for ungdommen som stort sett er arbeidsledig, ufaglært og desillusjonert gjør det lett for “spoiler”-miljøer å påvirke den politiske agendaen både i parlamentet og på gateplan, hvor demonstrasjoner raskt utvikler seg i voldelig retning.
Interimskommisjonen (Interim Haiti Recovery Commission – IHRC)
Kommisjonen, som ble dannet i april 2010, fungere inntil videre som et besluttende organ for gjenoppbyggingsarbeidet. Presidenten har veto, mens statsministeren og FNs spesialutsending Bill Clinton deler formannskapet. IHRC skal arbeide på strategisk og politisk nivå og sørge for åpenhet overfor givere og overfor Haitis befolkning. IHRC har 30 medlemmer, fordelt på representanter for haitiske myndigheter, sivilt samfunn og de største giverne og multilaterale aktører.
Menneskerettigheter
Amnesty International og Human Rights Watch karakteriserer menneskerettighetssituasjonen i Haiti som alvorlig. En stor majoritet av befolkningen har ikke adgang til grunnleggende økonomiske og sosiale rettigheter. Adgang til utdanning og helsevesen er svært begrenset. En stor utfordring er at over 80 % av skolene er private og utenfor noen form for kontroll, og i følge UNICEF er det 500,000 barn som ikke går på skole overhodet. 47 % av den voksne befolkningen er analfabeter. Rundt 4000 skoler og over 80 % av universitetene ble ødelagt under jordskjelvet. Minst 175 000 barn jobber som « restavek», det vil si som gratis arbeidskraft hos familier i byene, ofte under svært dårlige forhold. Det anslås at flere tusen kvinner og barn årlig er ofre for menneskehandel mellom Haiti og Den dominikanske republikk, og andre land i regionen. Til tross for at Haiti har pressefrihet opplever journalister å bli truet av kriminelle miljøer og drap forekommer. Organisasjonsfriheten er reell, men det er liten vilje i privat sektor til å akseptere fagforeninger.
Det uttrykkes bekymring i FN for at menneskerettigheter ikke integreres godt nok i gjenoppbyggingsplanene. Haiti skulle egentlig opp til Universal Periodic Review i MR-rådet i 2010, men pga jordskjelvet fikk man utsettelse til oktober 2011. Det hersker en stor grad av straffrihet for kriminelle gjenger. Tusenvis av fanger sitter i langtidsvaretekt under elendige forhold i overfylte fengsler, over 80 % uten gyldig dom. Et dysfunksjonelt, tregt og korrupt rettsvesen er en hovedutfordring, på bygda er rettsvesenet stort sett fraværende. Rettighetssituasjonen for kvinner er spesielt alvorlig, med svært begrensede muligheter for å melde fra om tilfeller av vold og utstrakt diskriminering.
Utenrikspolitikk/ internasjonal tilstedeværelse
FNs fredsbevarende styrke i Haiti, MINUSTAH, utgjorde før jordskjelvet ca. 7,000 soldater, 1,900 politioffiserer og ca. 500 FN-personell fra 45 land. Den ble etter jordskjelvet styrket med 2000 soldater og 1500 politi. MINUSTAH har spilt en sentral rolle i stabiliseringen av sikkerhetssituasjonen ved å ta kontroll over slumområder hvor gjengene rådet, gjennom styrking av grensekontrollen og ved å bygge opp politi og rettsvesenet i landet. At landets sikkerhet ivaretas av MINUSTAH, og ikke nasjonale myndigheter, bidrar imidlertid til en liten grad av selvstendighet og uavhengighet.
Den internasjonale humanitære støtten som var lovet Haiti etter jordskjelvkatastrofen har vært svært omfattende. 59 land og internasjonale organisasjoner har gitt løfter om USD 9.9 mrd over de neste årene. Land som har lovet minst USD 100 mill i støtte over to påfølgende år, eller som har ettergitt minst USD 200 mill, kan sitte i Interimskommisjonen. Dette gjelder så langt Brasil, Canada, Frankrike, Norge, EU, Spania, USA og Venezuela. Land som har signert avtaler med flergiverfondet (HRF) for minst USD 30 millioner kan sitte i fondets styringskomité. På komiteens første møte 17. juni 2010 var det kun Brasil og Norge som hadde signert avtaler av denne størrelsesorden. USA, Frankrike og Colombia har meldt at utbetalinger i samme størrelsesorden er nært forestående. Flergiverfondet, som administreres av Verdensbanken, har hittil blitt lovet $130 millioner (Brasil $55 mill, Norge $31 mill, Australia $9, USA $30 mill, Oman $5 mill).
Forholdet til Den dominikanske republikk har bedret seg etter jordskjelvet, bl.a. har nabolandet vært vertskap for to internasjonale konferanser om gjenoppbyggingen av Haiti og gjort en stor humanitær innsats. En viktig årsak til det historisk anstrengte forholdet er den store strømmen av flyktninger som ulovlig tar seg over grensen til Den dominikanske republikk. Rundt en million haitiere oppholder seg i nabolandet, og de er daglig utsatt for diskriminering. Den dominikanske republikk har nå gjenopptatt deportering av haitiske immigranter, etter at denne ble stanset etter jordskjelvet. Norge har i flere år vært involvert i dialogprosesser mellom de to landene, både på lokalt og nasjonalt nivå. Kirkens Nødhjelp er engasjert i grenseområdene for å fostre dialog mellom befolkningen på begge sider av grensen gjennom et kirkebasert initiativ.
USA er en svært viktig aktør i Haiti. I mai 2010 godkjente Senatet USD 2 mrd for gjenoppbyggingen av Haiti over de neste to årene. Haiti er transittland for smugling av narkotika til USA, og det kommer mange båtflyktninger fra Haiti til USA. Den 800 000 store haitiske diasporaen i USA øver press på amerikanske myndigheter, og har uttrykt forventninger om økte bistandstiltak, mindre restriktive krav for å få oppholdstillatelse, og oppbremsing av deportering av haitiere dømt for kriminelle forhold.
Canada har også et svært aktivt nærvær i Haiti. Landet er den nest største bilaterale giveren etter USA, og Haiti er den nest største mottakeren av kanadisk bistand etter Afghanistan. Hovedårsaken til Canadas omfattende engasjement er den store haitiske diasporaen i landet på over 100 000 personer, samt sikkerhetshensyn knyttet til narkotikatrafikk og organisert kriminalitet i regionen.