Bilaterale forbindelser

Det bilaterale forholdet mellom Norge og Japan er godt, uten større problemsaker. Utenriksminister Støres besøk i oktober 2007 ble en god markering av felles interesser. Utenriksminister Nakasones samtaler med Støre i Oslo i desember 2008, i forbindelse med undertegningen av klaseammunisjonskonvensjonen forsterket de gode forbindelser og felles interesser. Klima/miljø/energi, global helse, nordområdene/Arktis og Russland sto sentralt i samtalene. Det ble også stadfestet i politisk samtaler mellom vise-utenriksminister Fukuyama og miljø- og utviklingsminister Solheim og statssekretær Lahnstein under Fukuyamas nylig besøk til Oslo.

Det er fra norsk side gjort forsøk på å få Japan til å vurdere en frihandelsavtale med EFTA, men Japan gikk våren 2007 i stedet inn i formelle forhandlinger med Sveits. Denne er nå sluttført. Som begrunnelse for den negative japanske holdning ble det pekt på problemer i forhold til fiskerisektoren og behovet denne har for beskyttelse mot utenlands konkurranse.

Generelt er det bilaterale politiske samarbeidet særlig tett i WTO-forhandlingene, hvor vi har felles interesser på landbruksområdet, og i IWC, hvor Norge og Japan kjemper i første linje for å få opphevet moratoriet på kommersiell hvalfangst. Norge og Island har arbeidet lenge for å få i gang eksport av hvalkjøtt til Japan, noe som fant sted i 2009.

Norge og Japan er likesinnede i mange spørsmål i FN og andre multilaterale organisasjoner. Det er tett samarbeid innenfor ikke-sprednings og nedrustningsspørsmål. Det er også betydelig interesse og samarbeid innen likestilling, utviklingspolitikk og fredsbygging. Japan er en viktig samarbeidspartner på Sri Lanka og en stor giver i de palestinske områdene.

Japan er Norges nest største samhandelspartner i Asia (etter Kina) og et av de viktigste enkeltmarkedene for norsk sjømat, som utgjør ca 30 prosent av den totale eksportverdien. Japan er også et av de største markedene for norske skipsfartstjenester og et viktig marked for norsk reiselivsnæring. Det arbeides med å inngå en Working holiday avtale med Japan. Det har også vært en kraftig vekst i antall norske studenter i Japan i senere år, riktignok ut fra et lavt utgangspunkt. I tillegg til studenter av japansk språk, kultur og samfunn ved universitetene i Oslo og Bergen, er mange av dem knyttet til det brede teknologisamarbeidet i tilknytning til NTNU i Trondheim, i tillegg til økonomistudenter fra NHH.

Den bilaterale forsknings- og teknologiavtalen med Japan fra 2003 er et viktig element i det bilaterale samarbeidet. Det blandede kommisjonsmøtet i november 2009 opprettholdt de tre satsingsområdene energi/miljø, material-/nanoteknologi og matvaretrygghet. Det er også et spesielt fokus på rom- og atmosfæreforskning, som vil være essensielt for å forstå klimaendringene.   Forskningsrådet har ansvaret for avtalen, mens Innovasjon Norge Tokyo bistår norske forsknings- og teknologimiljøer i å etablere og forsterke samarbeidet med japanske aktører.

Siste års norske politiske besøk til Japan

Kongehuset:
10.04 – 13.04.05: H.K.H. Kronprinsregenten (Verdensutstillingen i Aichi)
25.03 – 31.03.01: H.M. Kong Harald V. og Dronning Sonja (statsbesøk)

Siste besøk til Norge:

27.05 – 28.05.10: Viseutenriksminister Fukuyama

03.12 – 04.12.08: Utenriksminister Nakasone

10.05 – 13.05.05: Keiserparet til Oslo og Trondheim (statsbesøk)
11.04 – 12.04.05: Viseutenriksminister Aisawa

Samhandel:
Eksport til Norge: 10,6 mrd NOK (2009) (motorkjøretøy, metaller, maskiner og elektroniske produkter).
Import fra Norge: 7,8 mrd NOK (2009). Fisk og sjømat utgjør ca. 40 % av eksporten, i tillegg kommer råvarer, halvfabrikata og innsatsvarer fra elektro-metallurgisk og elektrokjemisk industri. (Statistisk sentralbyrå)