Valuta: Kenyanske shilling (KES)
BNP: USD 72 milliarder (anslag 2011)
BNP vekstrate: 4,4 prosent (2011)
BNP per innbygger: USD 1800 (anslag 2011)
Siden krisen etter valgopptøyene i 2007/2008 har veksten i den kenyanske økonomien vært i snitt 3,5 prosent i året. Dette er godt under den generelle veksten i Afrika sør for Sahara. Den raskt stigende inflasjonen i 2011 som følge av internasjonale oljepriser og tørke i Kenya, bidro til en vanskeligere situasjon for svært mange kenyanere.
I 2012 er de økonomiske forholdene blitt mer stabile, med synkende inflasjon og en stabil valutakurs. Situasjonen er imidlertid fortsatt sårbar for nasjonale og globale økonomiske sjokk. Ifølge Verdensbanken lever Kenya over evne, og må styrke sin konkurranseevne og satse ytterligere på eksport for å skaffe sårt tiltrengte inntekter. Den sterke økonomiske veksten innenfor fellesmarkedet East African Community kan komme Kenya mer til gode dersom Kenya legger mer til rette for regional handel og investeringer. Verdensbanken forventer 5 prosent økonomisk vekst i Kenya i 2012 og 2013.
Kenyas private sektor er blant de mest dynamiske i Afrika. Gjennom etableringen av det østafrikanske fellesmarkedet er det forventet at det økonomiske samarbeidet i regionen vil styrkes. Te/kaffe, blomster og turisme er de viktigste kildene til eksportinntekter. Finanssektoren er også internasjonalt slagkraftig. Investeringer i infrastruktur, særlig veier og energi, gir bedre rammevilkår for næringslivet. Den kenyanske regjeringen går inn for bruk av mer ren energi, og satser spesielt på utvikling av geotermisk energi.
Korrupsjon og dramatisk ujevn fordeling er samtidig store utfordringer. Kenya er rangert som nummer 143 av 187 land i FNs Human Development Index (2011). Det er stor fattigdom i byene og høy arbeidsledighet. Befolkningsundersøkelsen som ble lagt fram i 2010 viste at Kenyas befolkning har økt med 10 millioner mennesker til nærmere 40 millioner de ti siste årene. En bedre skatte- og fordelingspolitikk er derfor nødvendig. Den nye grunnloven legger opp til en betydelig desentralisering av politisk myndighet og offentlig tjenestelevering i 47 nye fylker.
I motsetning til de fleste andre land i regionen er Kenya ikke spesielt avhengig av bistand: Fem-ti prosent av statsbudsjettet finansieres av gavebistand fra utviklingspartnere.
Norsk næringslivsengasjement i Kenya er relativt beskjedent, men man ser en økende interesse innenfor energisektoren.