Valuta: Yuan (Renminbi, RMB)
BNP: 39 798.3 mrd RMB (2010 offisielle tall).
BNP vekstrate: 10.3 % (2010)
BNP per innbygger PPP: 7 400 USD (2010)
BNP per innbygger nominelt: ca. 3650 USD (2009)
Arbeidsledighet: I urbane strøk 4,1% (1.kvartal, 2011). Det foreligger ikke statistisk materiale for landsbygda, der arbeidsledigheten er betydelig større. Economist Intelligence Unit estimerer gjennomsnittlig arbeidsledighet for 2009 til 9%.
I 2001 ble landet medlem av Verdens Handelsorganisasjon WTO, og i 2010 passerte Kina Japan som verdens 2. største økonomi. Samtidig overtok Kina i 2009 USAs plass som verdens mest forurensende land.
Kinas økonomi har vokst i gjennomsnitt 9,7 % i året siden slutten av 70-tallet. Med finanskrisen høsten 2008 måtte imidlertid myndighetene snu fokus fra å hindre overoppheting ved å stimulere økonomien med offentlige investeringer og proaktiv skattepolitikk. I utgangen av 2008 ble en omfattende krisepakke på 4000 milliarder yuan, tilsvarende nærmere USD 600 milliarder iverksatt. Kina har et reelt behov for utbygging av infrastruktur, spesielt i vestlige områder, de potensielle negative effektene av en slik gigantisk stimulipakke var derfor forventet å være små. Inflasjonsnivået har allikevel steget betraktelig i 2010 og 2011 og myndighetene jobber med å få snudd utviklingen. Samtidig har Kina gjennom sitt store handelsoverskudd, valutareserver og høye sparerate en økonomisk buffer til å motvirke svingninger på kort sikt. Kina har varslet at de i det følgende året vil stramme inn sin pengepolitikk, men fortsatt utøve en aktiv finanspolitikk for å sikre seg en myk landing etter stimulipakken.
Kina har løftet flere hundre millioner mennesker ut av absolutt fattigdom. Samtidig fører skjev fordeling av økonomiske gevinster til nye sosiale spenninger innad i landet, og risiko for overoppheting utgjør en trussel mot fortsatt økonomisk vekst. Kinas eksportindustri har særlig merket finanskrisen. For å unngå fortsatt sterk avhengighet av eksportmarkedet forsøker Kina nå å stimulere innenlandsk konsum. I løpet av 2010 økte myndighetene minimumslønnen i kystregionene med rundt 20 %. Med dette håper man på økt konsum blant arbeidere og at flere fabrikker vil flytte innover til de fattigere vestlige provinsene i Kina. Krisen i 2008 blir brukt som en katalysator for strukturell forandring og balansering av den kinesiske økonomien innad.
Kinesiske myndigheter har lagt frem en ny strategi i den nye 5-årsplanen (2011-2015) i mars 2011, for å flytte økonomien oppover verdikjeden. Utvikling av høyteknologiske industrier, så som alternativ energi, bioteknologi, IT, og bilindustri vil bli lagt vekt på i de kommende årene. Også servicesektoren skal styrkes.
Kinas handelsoverskudd sank med 6.4 % til 183.1 milliarder USD i 2010, men Kina har fortsatt rekordstore utenlandske valutareserver på 2.8 trillioner USD (desember 2010), omtrent 60 prosent av disse er amerikanske verdipapirer. EU, USA og Japan er Kinas viktigste handelspartnere, mens eksporten til nye markeder i Afrika og Asia øker mest.
Landnotat om næringslivets samfunnsansvar - Kina