Et omfattende økonomisk reformprogram i begynnelsen av 2000-tallet bidro til økonomisk vekst og utvikling, samt et relativt lavt inflasjonsnivå og et stabilt rentenivå. Budsjett- og valutaunderskudd ble redusert, og reformer ble iverksatt for å få kontroll med utgifter bl.a. til pensjoner og helsevesen. Men i likhet med mange andre land ble også Kroatia de siste årene hardt rammet av den økonomiske krisen.
Den kroatiske økonomien er åpen, noe som medfører utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, bank, finans og transport.
Valuta: Kroatiske Kuna (kn); 1 Kuna = 100 lipa (tilsvarer ca 1,11 kr)
BNP: 333 063 milliarder. HRK (2010)
BNP vekstrate: Anslått til -2 % (2010)
BNP per innbygger: 15 632 USD
Antall arbeidsledige: 304 479 (2010)
Inflasjon: 1,1% (2010)
Buddsjettunderskudd: 2,5 % av BNP (2010)
Utenlandske investeringer/FDI: 1,169 mrd. EURO (per september 2010)
Utenlandsgjelden er relativt høy (42,8 mrd. EURO) Finanskrisen har gitt økt ledighet og rammet landets industri hardt. Følgelig har statens inntekter gått ned. Imidlertid er bank- og finansvesenet stabilt.
Kroatia står overfor store utfordringer i økonomien. Landet har stort potensiale innenfor turisme, mens det er behov for strukturelle tilpasninger innenfor jordbruket. En stor andel av statens inntekter går til statlige sosiale overføringer og subsidier til næringsvirksomhet. Utvikling av en sterk privat sektor og direkte utenlandske investeringer kan være hemmet av byråkrati og kompliserte regler, men også her pågår forbedringer. Både Det internasjonale Pengefondet og Verdensbanken, foruten EU-kommisjonen, bistår Kroatia i de økonomiske reformprosessene.