Det kroatiske parlamentet, Sabor. 
Foto: Silje Horrisland.

Politikk

Politikk

Kroatias politiske system

Politisk system:  Republikk

Statsoverhode: Predsjednik Republike Hrvatske/ President Ivo Josipovic  valgt 10.01.2010. Tiltredelsesdato: 18.02.2010.

Regjeringssjef:   Predsjednik Vlade Republike Hrvatske/ Statsminister Jadranka Kosor (HDZ).  Tiltredelsesdato: 07.07.2009.

Utenriksminister:  Ministar vanjskih poslova i europskih integracija Republike Hrvatske/ Utenriksminister og minister for europeisk integrasjon Goran Jandranković (HDZ).

Politiske partier:

Croatian Democratic Union (HDZ) – Mrs. Jadranka Kosor – 65 mandater

Det sosialdemokratiske parti (SDP) – Mr. Zoran Milanović – 55 mandater

Croatian People’s Party (HNS) – Mr. Radimir Čačić- 5 mandater

Croatian Pesants Party (HSS) – Mr. Josip Friščić - 6 mandater

Croatian Social Democrats (HSD) – Mr. Darinko Kosor - 1 mandat

Croatian Party of Rights (HSP) - Mr. Dobroslav Paraga – 1 mandat

Istrian Democratic Assembly (IDS) – Mr. Ivan Jakovčić - 3 mandater

Croatian Party of Pensioners (HSU) - Silvano Hrelja - 1 mandat

Croatian Democratic Assembly of Slavonija and Baranja (HDSSB) – Mr.  Vladimir Šišljagić - 3 mandater

Croatian Labourists - Dragutin Lesar - 1 mandat

 

National Minority Lists:

Independent Democratic Serbian Party (SDSS) - Mr. Vojislav Stanimirović- 3 mandater

Party of Democratic Action of Croatia (SDA HR) -  Mr. Šemso Tanković - 1 mandat

Independent deputies - 8 mandater

Totalt: 153 mandater

Regjering: Koalisjon bestående av HDZ, HSS, HSD og SDSS (totalt 77 mandater i Sabor. Samarbeidsavtale med minoritetsrepresentantene og pensjonistpartiet gir regjeringen støtte fra 83 mandater i parlamentet.

Forrige nasjonale valg: 25.11.2007

Neste nasjonale valg: innen utgangen av 2011

 

Utenrikspolitikk
Kroatia erklærte seg selvstendig 25. juni 1991, og ble anerkjent internasjonalt 15. januar 1992.
Krigen fra 1991-1995 etterlot store ødeleggelser i deler av landet og et stor antall internt og eksternt fordrevne flyktninger.

I årene etter krigen har landet lykkes i å etablere gode internasjonale forbindelser, økonomien er åpen og en rekke reformer er satt i gang. Utviklingen i landet har de siste 5-10 årene godt raskt fremover. 

Kroatiske myndigheters viktigste utenrikspolitske målsetting har vært EU- og NATO-medlemskap. Kroatia har gjort betydelige fremskritt når det gjelder å oppfylle EUs og NATOs kriterier og mottok i april invitasjon til å bli medlem av NATO.Undertegnelse av tiltredelsesprotokollen fant sted 9. juli 2009. Medlemskapsforhandlinger med EU startet høsten 2005 og ventes å gå mot slutten i år 2011, iflg. EU-kommisjonen.

Det er fortsatt behov for reformer i den videre prossessen mot EU-medlemskap. En av de største utfordringene er justissektoren. Rettsvesenet er hemmet av manglende kapasitet til å yte rettferdig og effektiv juridisk beskyttelse. Korrupsjon er et problem innen både privat og offentlig sektor. Mye er gjort for å bedre situasjonen for etniske minoriteter og returnerte flyktninger, men det gjenstår noe arbeid på disse områdene.


Kroatia har i dag er relativt godt forhold til sine naboland og kroatiske myndigheter jobber aktivt for å bidra til fred og stabilitet i regionen.

Kroatia tok plass i FNs Sikkerhetsråd fra 1. januar 2008 etter å ha blitt innvalgt til en av de roterende plassene for perioden 2008-2009.