Politikk

Politisk system: Republikk, parlamentarisk demokrati. Etablert 18. november 1918, reetablert 21. august 1991
Statsoverhode: Andris Berzins, tiltredelsesdato 08.07.2011
Regjeringssjef: Valdis Dombrovskis, tiltredelsesdato 13.03.2009
Utenriksminister: Edgards Rinkevics, tiltredelsesdato 25.10.2011        

Neste nasjonale valg: parlamentsvalg oktober 2014. 

Politiske partier i nasjonalforsamlingen (Saeima med 100 representanter) 

Innenrikspolitikk
Latvia er en parlamentarisk republikk. Presidenten velges av Saeimaen for en periode på fire år. Presidenten i Latvia har begrenset makt. Nåværende president, Andris Berzins, ble innsatt 8. juli 2011.

Den sittende regjeringen under ledelse av statsminister Valdis Dombrovskis (Unity) er en koalisjonsregjering bestående av partiene Unity, Zatlers Reform Party og National Alliance. Det har et knepent flertall med 56 seter i Saeima, hvis man regner med de 6 utbryterne fra ZRP. Dette er Dombrovskis' tredje regjering og han er den første i latvisk historie til å lede tre påfølgende regjeringer.Dombrovskis overtok som statsminister etter Ivars Godmanis i mars 2009. Russiskvennlige Harmony Centre ble det desidert største partiet ved den ekstraordinære parlamentsvalget i september 2011, og er igjen det største partiet i opposisjonen. 

Energisikkerhet er et viktig tema. Liberalisering av energisektoren framstår som et mål, og det er et ønske om å diversifisere denne sektoren. Videre er utbedring av infrastrukturen et viktig innenrikspolitisk saksfelt, eksempelvis innen transport og logistikksektoren.

Grunnet den økonomiske krisen i 2008, har Latvia måttet spare inn penger. Dette har gått hardt utover sosiale ytelser. Blant feltene som har blitt rammet hardest er reduksjon i lønninger til offentlig ansatte, barnebidrag og pensjoner. Kuttene i barnebidrag fører til at færre unge får barn, og bidrar til at befolkningsveksten i Latvia er negativ. En annen faktor er at en høy andel unge utdannede flytter fra landet. Kamp mot korrupsjon har det siste årene blitt viet større oppmerksomhet av regjeringen. Det jobbes også mot større åpenhet i samfunnet, og spesielt åpenhet rundt eierskap av media har vært et diskusjonstema.

Etter gjenopprettelsen av Latvisk selvstendighet i 1991, ble det bestemt at kun de som var innbyggere i Latvia før 1940, og deres direkte etterkommere skulle få statsborgerskap. Dette førte til at en stor gruppe mennesker ble stående uten statsborgerskap hverken i Latvia eller noe annet land. Denne gruppen mennesker fikk status som ikke-borgere. Ikke-borger problematikken i Latvia er en sentral innenrikspolitisk utfordring. Rundt 330.000 innbyggere, ca 15 % av landets befolkning, har status som ikke-borgere. Denne gruppen har alle sosiale og økonomiske rettigheter, bortsett fra stemmerett. Et vedvarende problem er at barn av ikke-borgere, født i Latvia, ikke automatisk får latvisk statsborgerskap. Dette bidrar til å opprettholde den høye andelen ikke-borgere i landet.

Integrasjonen av Latvias store russiskspråklige minoritet er også en sentral utfordring, selv om den har blitt mer avdempet de senere årene. Latvia har cirka 2,2 millioner innbyggere. Av disse har rundt 62 % latvisk som morsmål mens 37 % oppgir russisk som førstespråk.

Utenrikspolitikk
NATO regnes som den viktigste garantisten for latvisk sikkerhet og USA er ansett som den viktigste strategiske allierte. Latvia deltar med militære styrker i den internasjonale operasjonen i Afghanistan (ISAF).

En utfordring på det utenrikspolitiske plan er forholdet til Russland. Synet på perioden 1940-1991 er forskjellig mellom de to landene, og okkupasjonsspørsmålet er omstridt. I tillegg er det en utfordring at landet er så avhengig av Russland på energiområdet. Russland kritiserer Latvia jevnlig for behandlingen av den russiskspråklige minoriteten i landet. Latvia er likevel det land av de baltiske som for tiden har best forhold til Russland. De to landene har et godt fungerende samarbeid på områder som økonomi og handel. En grenseavtale med Russland ble ratifisert 18.desember 2007.

Europapolitikk
Latvia ble medlem av EU i 2004. Latvia legger stor vekt på EUs naboskapspolitikk og ønsker å spille en aktiv rolle i integrasjonsprosessen til nye kandidatland. Latvia er positiv til en videre utvidelse av EU, ønsker å bidra med egne erfaringer fra sin tøffe reformprosess med overgang til markedsøkonomi og demokrati. Videre har det vært viktig for Latvia å sikre fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester innenfor EU, og landet innførte ingen begrensinger på arbeidsinnvandring fra Bulgaria og Romania da disse to landene ble medlemmer av EU i januar 2007.

Latvia mener EUs rike land må fortsette å bidra til utjevning i Europa gjennom overføringer til de fattigste landene. Myndighetene er bekymret over at flere av da gamle EU-landene tviholder på en dyr sosial modell som fra et latvisk synspunkt svekker konkurransedyktigheten og bremser den økonomiske utviklingen i EU. Latvia har dessuten vanskelig for å akseptere at EU skal bruke en så stor del av budsjettet til landsbrukspolitikken, og man er misfornøyd med at EU i liten grad snakker med en stemme i Russlandsspørsmålet.