Libanon har de siste årene opplevd en positiv vekst i økonomien. Dette skyldes økt politisk stabilitet og at landet har unngått de verste virkningene av den globale finanskrisen. Analytikere har beregnet veksten i libanesisk økonomi i 2010 på mellom sju og ni prosent.
Libanon er et godt egnet jordbruksland med en variert produksjon. Jordbruket er den desidert viktigste primærnæringen, og utgjør om lag 7 prosent av BNP. Landet greier likevel ikke å dekke eget forbruk av jordbruksvarer, og importen overstiger eksport. Næringen har også et stort behov for modernisering. Jordbruket opplevde moderat vekst første kvartal 2010.
Industrien utgjør omtrent 10 prosent av BNP, men de viktigste og sterkeste vekstsektorene er turisme, finanstjenester og fast eiendom. Libanon har de siste årene sett en markant økning av turister til landet. 2009 ble det første året da antallet tilreisende oversteg før-borgerkrigsnivå, da mer enn to millioner turister besøkte Libanon. Den største gruppen turister de siste årene har kommet fra andre arabiske land (drøyt 40 prosent), hovedsakelig Jordan og Saudi-Arabia. Fra Europa (drøyt 20 prosent) er det spesielt mange turister fra Frankrike og Tyskland, mens USA og Canada utgjør om lag 10 prosent av turistmassen. Landets turistnæring er imidlertid svært sårbar for endringer i den politiske situasjonen.
Landets utenriksøkonomi er preget av et kraftig underskudd på handelsbalansen (over USD 10 mrd i 2010). Dette oppveies til dels av inntekter fra finanstjenester og turisme, og dels av overføringer fra libanesere i utlandet. Sistnevnte anslås av Verdensbanken å være på USD 8,2 mrd.
Libanon har en enorm gjeld etter årevis med gjenoppbygging. Den fortsetter å vokse, men takket være den økonomiske veksten synker imidlertid gjeldsraten mot brutto nasjonalprodukt. Betjening av gjelden er en betydelig utgiftspost for staten.
Selv om landets økonomiske situasjon er på sitt beste siden borgerkrigens slutt i 1990, så har ikke myndighetene i stor nok grad klart å overføre dette til arbeidsmarkedet og til en bedring for folk flest. Hovedutfordringene for å oppleve fortsatt økonomisk vekst er i følge IMF å oppgradere landets infrastruktur, forbedre forretningsmiljøet og redusere statsgjelda. Dette vil involvere å innføre sterkere reguleringer i bankvesenet, generere høyere skatteinntekter og gjøre større investeringer innen telekommunikasjon, internettilgang, vann og elektrisitet.
Ekstra ille er det innen energisektoren. Libanon har fremdeles et langt større elektrisitetsbehov enn produksjonen kan møte, spesielt i sommermånedene. I dag blir 96 prosent av energibehovet importert fra utlandet, og Verdensbanken estimerer at landet må fordoble sin energikapasitet i løpet av de neste fem årene for å møte det økende behovet blant sine innbyggere. Libanons elektrisitetsproduksjon baserer seg i dag hovedsaklig på olje- og dieseldrevne kraftverk, og økningen i oljeprisen de siste årene har ledet til et underskudd i det statlige elektrisitetsselskapet på 1,5 mrd. dollar årlig. Det er innført strømrasjonering i store områder av landet flere timer daglig. Også i Beirut rasjoneres strømmen. Det anslås at Libanon trenger 2 mrd. dollar for å kunne etablere en adekvat strømforsyning.