Valuta: Ariary (1 USD = 2042 Ariary)
BNP: 5.5milliarder USD (2009)
BNP per innbygger: 232 USD (2009)
BNP vekstrate: 0,4 % (anslag for 2010)
Inflasjon: 9% (2010)
Human Development Index (HDI): nr 145 av 182 land (2010)
Madagaskar hadde på 1960-tallet en av Afrikas bedre fungerende økonomier. Fra 70-tallet til midt på 90-tallet økte imidlertid BNP med bare 0,5 pst. per år, mens befolkningsveksten var på 2,8 pst. per år. Inntekt per innbygger sank fra USD 473 i 1970 til USD 410 i 2008. Det er anslått at mer enn to tredeler av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. FNs levevilkårsindeks (HDI) rangerer Madagaskar som nr. 145 av 182 land.
Fra 2002 var den økonomiske veksten i snitt 5 pst. per år. Anslaget for 2009 var på 7 pst. Både som følge av finanskrisen og ikke minst den politiske situasjonen ble veksten i 2009 negativ (-1,0 pst), med en markert nedgang i de eksportrettede delene av økonomien, særlig turisme, som var på rask vei oppover, og redusert aktivitet innenfor bygge- og anleggssektoren som følge av mindre offentlige investeringer. Anslagsvis 250000 arbeidsplasser har gått tapt som følge av denne nedgangen.
I 2011 var veksten på cirka 0,5 pst. Tatt i betraktning situasjonen Madagaskar befinner seg i, har økonomien klart seg relativt godt gjennom kriseårene. Landet har blant annet hatt gode jordbruksavlinger de siste årene og dette er svært viktig for landets økonomi. Økonomiske kommentatorer og observatører mener imidlertid at sterke svingninger på råvarer som ris eller olje kan føre til en knekk i den madagassiske økonomien.
I privat sektor observeres økt investeringsvilje, selv om den fremdeles er lav sammenlignet med forholdene før statskuppet i 2009. Gruvesektoren er sentral i den madagassiske økonomien, og inntektene fra sektoren forventes å øke betydelig når gruveselskapet Sherritt starter opp produksjon av kobolt og nikkel i 2012. Gruveselskapet Rio Tinto startet ilmenittproduksjon i 2009. Sammen med banker, telekom og petroleumsektoren står gruvesektoren for 80 pst. av statens inntekter fra skatter og avgifter.
Relativt gunstig klimatiske forhold har ført til gode jordbruksavlinger de to siste årene. Ettersom nærmere 40 pst. av husholdningsutgiftene til den fattigste beholdningen går til ris er dette en viktig faktor for den nasjonale økonomien. Det har imidlertid vært dårlige avlinger i det tørkerammede sør og store forekomster av gresshopper. I enkelte områder sør i landet meldes det således om økt underernæring.
I offentlig sektor føres fremdeles en disiplinert og stram økonomisk politikk. Rentenivået, inflasjon og ariarykursen har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Dette er signaler på at man ikke har finansiert utgifter gjennom opptak av nye lån. Det observeres derimot en markant nedgang i offentlige investeringer. Nivået ligger på om lag 12 pst. av BNP (halvering fra 2009). Dette kom særlig tydelig frem i utkast til statsbudsjettet for 2012.