Malta

Politikk

 

Politisk system:  Republikk
Statsoverhode:  President Dr. George Abela Tiltrådt 4. april 2009
Regjeringssjef:  Statsminister Lawrence Gonzi. Tiltrådt 23. mars 2004, fornyet 8.3.08
Utenriksminister og visestatsminister:  Tonio Borg. Tiltrådt 9.mars 2008


Politiske partier  

Navn på parti 

Leder

Oppslutning ved siste valg

National Party/ Partit Nazzjonalista (PN)

Lawrence Gonzi

49,3 %

Labour Party/ Partit Laburista (MLP)

Joseph Muscat   

48,9 %

Alternattiva Demokratika (AD)

 Azzjoni Nazzjonali (AN)

 

1,8 % til sammen. Ikke representert i parlamentet

Forrige nasjonale valg (dato): 8.februar 2008
Neste nasjonale valg: innen fem år

Innenrikspolitikk:
Det siste parlamentsvalget i 2008 ga Nasjonalistpartiet og Regjeringen Gonzi fornyet mandat, med knapp margin. EU-parlamentsvalget i juni 2009 viste et flertall for opposisjonspartiet Malta Labour Party, med unge Joseph Muscat som ny leder fra juni 2008. Innføringen av Euroen fra 1. januar 2008 skjedde gjennom en godt forberedt prosess. Det maltesiske bankvesen klarte seg bra under finanskrisen, ogsåp inntredenen i Euro-sonen bidro positivt. Men med sin utadvendte og turisme-avhengige økonomi, merket landet følgene utover 2009/10. Malta ble fullt medlem av Schengen–området fra mars 2008. Illegal immigrasjon (båtflyktninger fra Libya) og den økonomiske situasjonen står høyest på den innerikspolitiske agenda. Klima- og miljøspørsmål, herunder også tiltak for utvikling av fornybare energikilder, er har fått en høyre prioritet som følge av EUs klimakrav og fluktueringen i energiprisene. man erkjenner at Malta- som et lite øy-samfunn - vil være spesielt utsatt ved klimaendringer og stigende havnivå

Utenrikspolitikk:
EU-medlemskapet (fra 1. mai 2004) er hovedbærebjelken i Maltas utenrikspolitikk. Lisboatraktaten ble ratifisert som et av de første landene i EU.  Landet har tradisjonelt også hatt et nært samarbeid med sine nordafrikanske naboland Tunisia og Libya. Malta ser seg som en brobygger mellom EU og Afrika, pga geografisk plassering, historie og kultur. USA er i de siste par ti-år blitt en av Maltas viktigste utenrikspolitiske samarbeidspartner. Malta er viktig p.g.a. landets strategiske plassering, midt i en av verdens mest travle skibsleder mellom øst og vest, og med en betydelig omlastningshavn.

Av historiske og geografiske grunner har Malta også nære forbindelser med Italia og Storbritannia. Storbritannia er nå en betydelig investor på Malta, og ca halvpartne av turistene er briter. Italia har økonomiske interesser og investeringer på Malta, og landene samarbeider i tillegg på det sosiale og kulturelle plan.

Europapolitikk:
Den viktigste politiske hendelsen for Malta i de senere år er inntredenen i EU fra 1. mai 2004, og innføringen av Euro fra 1. januar 2008. Deltakelsen i det omfattende EU-samarbeidet har betydd store utfordringer for et lite land som Malta. Landet har en liten offentlig forvaltning og har måttet foreta harde prioriteringer når det gjelder å avse personell til EU-arbeidet. Lisboa-traktaten ble vedtatt av parlamentet 10. februar 2008. Malta ble med i Schengen fra 22.12.08 (sjøgrense), for luftfarten fra 1.3.08.

Det er generell politisk enighet om EU-medlemskapet, gamle motsetninger før folkeavstemingen er gravlagt. For mange maltesere synes imidlertid EU-medlemskapet så langt ikke å ha svart til forventningene. Maltesisk næringsliv er i større grad blir utsatt for konkurranse. Malta etterlyser en bedre byrdefordeling blant EU-landene i forhold til immigrasjon. Den illegale immigrasjonen via sjøveien fra Libya har økt sterkt de siste årene. Malta har vært en pådriver for EUs immigrasjons- og asylpakt Mange immigranter bruker Malta som et brohode videre til Europa, og håndteringen av flyktningestrømmen er ressurskrevende for et lite land.