Politisk system: Føderal republikk, bestående av 31 delstater og hovedstadsområdet Distrito Federal (DF)
Statsoverhode: President Felipe Calderón Hinojosa, tiltredelsesdato 01.12.2006
Regjeringssjef: President Felipe Calderón Hinojosa
Utenriksminister: Patricia Espinosa Cantellano, tiltredelsesdato 01.12.2006
Finansminister: Bruno Ferrari García de Alba, tiltredelsesdato 14.07.2010
Politiske partier (Partinavn – Leder (2011)- Resultat fra siste kongressvalg i 2009)
Partido Revolucionario Instituticional (PRI) – Beatriz Paredes Rangel (Humberto Moreira fra 4. mars 2011) - 36,68%
Partido Acción Nacional (PAN)- Gustavo Madero Muñoz- 27,98%
Partido de la Revolución Democratica (PRD) – Jesús Ortega – 12,2%
Partido Verde Ecologista de Mexico (PVEM)– Jorge González 6,5%
Partido del Trabajo (PT) – Kollektiv ledelse- 3,56%
Partido Nuevo Alianza – Jorge Kahwagi – 3,41%
Partido Convergencia – Luis Maldonado Venegas – 2,36%
Partido Alternativa Socialdemócrata – Jorge Carlos Díaz Cuervo – 1,03% (Partiet ble oppløst i 2009)
Blanke stemmer – 5,57%
Delstatsnivå
Guvernøren er øverste myndighet og velges hvert 6. år. Delstatene har stor grad av selvstyre.
Innenrikspolitikk
Den 2. juli 2006 ble Felipe Calderón fra regjeringspartiet PAN valgt til ny president i Mexico. Han vant en meget knepen seier over venstresidens kandidat, Andres Manuel Lopez Obrador, som førte til at valgresultatet ble endelig fastslått først to måneder senere.
Etter at den første PAN-regjeringen i 2000 ble Meixco et mer åpnet og demokratisk samfunn enn under PRI-regimet, som varte i 70 år. Forventninger om økonomiske reformer, høy økonomisk vekst, bekjempelse av korrupsjon, kriminalitet og narkotikahandel har i begrenset grad blitt innfridd, blant annet som følge av motstand fra kongressen og lavere økonomisk vekst enn forventet.
Den sittende regjeringen under President Calderón viderefører den stramme makroøkonomiske politikken fra forrige administrasjon. Strukturelle reformer, økonomisk vekst, sosial utjevning og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv har blitt prioritert, uten å ha ført til store strukturelle endringer. Calderón har imidlertid blant annet fått gjennom skatte- og justisreformer, og i 2008 ble den omstridte energireformen vedtatt med støtte fra opposisjonen.
Etter kongressvalget sommeren 2009 mistet PAN flertallet i kongressen til PRI, noe som gir opposisjonen større makt i perioden fram mot presidentvalget i 2012.
Utenrikspolitikk
Mexicos utenrikspolitikk har tradisjonelt vært tuftet på prinsippet om suverenitet og ikke innblanding i interne forhold i andre land. Mexico har de siste årene ført en mer aktiv utenrikspolitikk med økt internasjonalt og multilateralt engasjement, særlig gjennom FN (nedrustning, MR og FN-reform) og har de senere år vært vertskap for flere internasjonale toppmøter.
For Mexico er forholdet til USA det viktigste, der sikkerhet og migrasjon har dominert agendaen mellom de to land. President Calderón fører en mer aktiv og bredere anlagt utenrikspolitikk for å redusere avhengigheten til USA og styrke Mexicos posisjon globalt og regionalt. Samarbeidet med Europa og Asia er også styrket.