Den innovative handels- og eksportnasjonen Nederland, som er verdens 16. største økonomi og blant de største globale investorer, ble etter flere tiår med økonomisk vekst rammet av den globale finansielle og økonomiske krisen. Krisen førte til tap av arbeidsplasser, økt antall konkurser, krise i bankvesenet og store underskudd i offentlige finanser. Det ble lansert omfattende krisepakker, og arbeidsgrupper gjennomgikk 20 områder innen offentlig sektor med sikte på å identifisere betydelige innsparinger.
Nederland er fremdeles blant de mest velstående landene i EU målt i BNP per innbygger. Likevel fortsatte eurokrisen å påvirke også Nederland i andre halvår 2011. Den nederlandske økonomien startet sterkt i første kvartal, men veksten ble kraftig redusert i andre kvartal. Deretter krympet økonomien med 0,3 % i tredje kvartal og ytterligere i fjerde kvartal, som er definisjonen på en resesjon. Likevel endte veksten i BNP på 1,5 % i 2011. Det forventes at resesjonen vil fortsette også i 2012 med reduksjon i økonomien på 0,75 %.
I 2011 sank privat konsum med 0,75 %. Nederlandske konsumenter brukte siste halvår betydelig mindre på varer som klær, sko, biler, elektronikk og møbler. Samtidig som konsumet nå faller, justerer nederlenderne stadig sine forventninger nedover. Dette skyldes trolig en negativ utvikling i nederlandske nøkkeltall for arbeidsledighet, boligpriser og lønnsvekst.
Arbeidsledigheten har økt kraftig siden sommeren, men veksten ser ut til å ha flatet ut mot slutten av året. Ifølge det nederlandske statistikkbyrået CBS var den totale ledighetsraten for 2011 på omlag 4,5 %, hvilket fortsatt er lavt i europeisk målestokk. Over 70 % av befolkningen tror arbeidsledigheten vil øke over de neste 12 månedene. Ifølge byråets prognoser kan Nederland belage seg på en ledighetsrate på 5,5 % i 2012.
Boligprisene fortsetter å falle, hvilket har en negativ effekt på privat konsum og husholdningenes forventinger. I november 2011 var boligprisene i Nederland 3,3 % lavere enn i november 2010. Man ser en negativ utvikling over hele landet. Sammenhengen mellom boligpriser og husholdningenes konsum er trolig spesielt synlig i Nederland, da svært mange husstander eier egen bolig. Det nederlandske boligmarkedet er kjennetegnet av høy gjeldsgrad, noe som kritiseres fra flere hold.
Regjeringen har vedtatt en omfattende sparepakke på 18 mrd euro for å redusere det offentlige budsjettunderskuddet og på sikt redusere gjeldsbyrden. Flere kutt vurderes. Over 15.000 arbeidsplasser har forsvunnet i offentlig sektor det siste året. Sparetiltakene vil ramme bredt, og den gjengse nederlender forventes å få redusert kjøpekraft.
Makroøkonomisk utvikling (kilde: Centraal Planbureau)
Anslagene for 2012 er fremdeles usikre blant annet grunnet uroen i finansmarkedene.
BNP: Veksten i BNP var på 1,5 % i 2011. I 2012 forventes en nedgang på 0,5 %.
Inflasjon:
I 2011 var inflasjonen 2,25 % mot 1,3 % i 2010. I 2012 forventes inflasjonen å bli 2 %.
Budsjettunderskuddet: I 2010 hadde statsbudsjettet et underskudd på 5,1 %. I 2011 forventes underskuddet å synke til 4,6 %, mens det forventes et underskudd på 4,1 % i 2012. EU-kommisjonen krever at Nederland reduserer budsjettunderskuddet til under 3 % i 2013.
Statsgjeld: Nederlands statsgjeld var 62,9 % av BNP i 2010. Statsgjelden forventes å øke til 65,2 % av BNP i 2011 og 68,2 % i 2012.
Eksport: Nederlands eksport av varer sank med 9,2 % i 2009, som følge av finanskrisen. I 2010 økte imidlertid eksporten med hele 12,8 %. Veksten i eksporten for 2011 anslås til 5,25 % for så å falle med 0,5 % i 2012.
Handelsbalansen: Nederland hadde en positiv handelsbalanse på 37,3 milliarder euro i perioden januar - november 2011.
Eksport/import – se bilaterale forbindelser