Nicaragua er det nest fattigste landet i Latin-Amerika, etter Haiti. Nicaraguas økonomi er svært avhengig av internasjonale bidrag, og en stor andel av BNP kommer fra utenlandsk bistand. Den største andelen kommer fra Venezuela.
Regjeringen har generelt ført en disiplinert og stram økonomisk politikk. Inflasjonen kan i stor grad knyttes til prisøkning på matvarer, som er de viktigste eksportvarene. Nicaraguas hovedeksportartikler er kaffe, storfekjøtt, gull, ost og reker. De viktigste importørene er USA, Venezuela og de nærmeste mellomamerikanske landene, El Salvador, Honduras og Costa Rica. Venezuela blir gjennom ALBA- samarbeidet en stadig viktigere som samarbeidspartner for Nicaragua.
Regjeringen økte skatteinntektene fra 12,7 prosent av BNP i 2001 til 17,9 prosent i 2008, hvilket er blant de høyeste i regionen. Det beregnes en ytterligere økning til 18,5 prosent i 2011. Mot slutten av 2009 godkjente nasjonalforsamlingen en omstridt skattereform som hadde til hensikt å øke skattenivået med 0,7 prosent av BNP og bidra til å redusere budsjettunderskuddet i tiden fremover. Skattereformen var en av betingelsene satt av Det internasjonale pengefondet(IMF).
Hjemsendelse av penger fra arbeidere i utlandet, hovedsaklig USA og Costa Rica, er en viktig inntektskilde for landet. De om lag 800 000 nicaraguanerne som arbeider i utlandet sender årlig omlag USD 770 millioner til familiemedlemmer i hjemlandet.
I april 2006 trådte frihandelsavtalen (CAFTA) mellom Mellom-Amerika og USA i kraft. USA er Nicaraguas viktigste handelspartner, og avtalen anses som gunstig for Nicaragua ved at handel med de fleste industrivarer samt tjenester av ulik art fritas for toll. I ettertid har avtalen bidratt til å øke handelen mellom USA og Nicaragua. Et av de konkrete følgene av avtalen er en sterk økning i amerikanske investeringer i eksportrettede fabrikker i skattefrisonene, såkalte zonas francas.
I mai 2010 ble forhandlingene omkring en assosieringsavtale, inkl. en frihandelsavtale mellom EU og de fem mellomamerikanske landene pluss Panama ferdigstilt. Avtalen er historisk og Mellom-Amerika ble dermed den første regionen som inngår en frihandelsavtale med EU. Med frihandelsavtalen vil 95 prosent av Mellom-Amerikas produkter kunne eksporteres tollfritt til EU.