Bilaterale forbindelser

Norge og Øst-Timor har svært gode politiske forbindelser. Norge opprettet ambassadeseksjon på Øst-Timor i 2007. Øst-Timor har ingen representasjon i Norge. Øst-Timor er representert i EU ved ambassaden i Brussel, ambassadør Marciano da Costa, og i Portugal, ambassadør Natalia Carrascalao. Norge har et omfattende bistandsengasjement med fokus på Godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, og Bærekraftig forvaltning av naturressurser (olje/gass og vannkraft). I tillegg mottar Øst-Timor overgangsbistand gjennom Flyktningehjelpen. Myndighetene ba Spesialutsending Gunnar Stålsett om å fortsette sitt engasjement i 2009. Nå ligger et forslag til etablering av en institusjon støttet og finansiert av regjeringen som en formell forankring for det videre forsoningsarbeidet som til nå har vært ledet av biskop Stålseth. 

Siste års politiske besøk til Norge 

Siste års politiske besøk fra Norge 

Bistandsarbeid

Det er nå 421 bistandsprosjekter med 24 bilaterale donorer, 5 multilaterale organisasjoner og 13 FN organisasjoner (42 bistandspartnere i alt). Det uttrykkes fra Finansministeren (ref: Monitoring Survey of the Fragile States Principles) at ”minst 3 ministerier er belastet med mer enn 40 bistandsprosjekter” . I henhold til ”Aid Effectiveness Directorate” har bare 3 prosjekter av et antall på 416 et årlig budsjett på mer enn USD 8 millioner, mens hele 169 prosjekter har årlige budsjett på mindre enn USD 100,000. 87 prosjekter har et budsjett på under USD 25,000. Gjennomsnittsprosjektet er på USD 500,000. Det henstilles her til større samordning og effektivisering av bistanden.

Øst-Timor mottok i 2008 i alt USD 236,4 millioner i utviklingshjelp fra i alt 24 bilaterale donorer, 5 multilaterale organisasjoner og 13 FN institusjoner (ref. Ministry of Finance).

Størstedelen av utviklingshjelpen kommer fra bilaterale donorer, som utgjorde USD 198,8 millioner i fjor. De fem største bilaterale donorene står for 2/3 av den totale bistanden; Australia, Japan, Portugal, EU og USA.

Assistansen fordeler seg slik på 4 hovedsektorer: Helse (15%); Offentlig forvaltning (15%); Utdanning (14%); Jordbruk (14%).

Australia har hatt et omfattende bistandsprogram de siste 10 år med en verdi på USD 725 millioner. For 2009-10 vil Australia bidra med USD 102 millioner. AusAID har tilstedeværelse ved den Australske ambassaden i Dili. De har fokus på landsbygda, helse, etablering av arbeidsplasser for unge, matforsyning, kapasitetsbygging i offentlig sektor, inkludert politiarbeid.

Japan’s bistandsprogram koordineres av Japanese International Cooperation Agency (JICA) som fokuserer på 4 områder; (i) jordbruk og landsbygdutvikling; (ii) infrastruktur; (iii) kapasitets- og institusjonsbygging; og (iv) fred og forsoning.

Portugal bidro med USD 47 millioner i utviklingshjelp til Øst-Timor i 2007, som representerer Portugal’s største bistandsprogram. Programmet fokuserer på (i) god forvaltning; (ii) fred og forsoning; (iii) kapasitets- og institusjonsbygging, og (iv) helse og utdanning.

EU har sammen med medlemslandene bidratt med halvparten av hjelpen til Øst-Timor siden 1999. For perioden 2008-2013 vil EU bidra med USD 92 million. Strategiske fokusområder for EU’s bistand er; (i) landsbygdutvikling; (ii) styrking av demokrati og forvaltning; (iii); helse; og (iv) institusjonsbygging.

USA arbeider gjennom US Agency for International Development (USAID) som har fokus på: (i) økonomisk vekst; (ii) styrking av demokrati og godt styresett; (iii) helse; og (iv) utvikling av privat sektor. 

Det Internasjonale Pengefondet, IMF, bistår med rådgivere til Treasury, Banking and Payment Authority og Petroleumsfondet. Den norske rådgiveren Torgrim Roll er engasjert i Banking and Payment Authority, finansiert gjennom det norske petroleumssamarbeidet. IMF la ned sitt kontor i Dili i juni.

Øvrige donorer inkluderer i tillegg til Norge; Brasil, Canada, Kina, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Sør-Korea, Malaysia, New-Zealand, Spania, Sverige, Sveits, Thailand og Storbritannia.

Utvilingssamarbeid med Norge

En MoU signert av Utviklingsminister Erik Solheim og Utenriksminister Zacarias da Costa i Dili 20 mai 2008 beskriver samarbeidet for perioden 2008 til 2012. Det overordnede målet med den norske bistanden skal være å redusere fattigdom og å utvikle en nasjon tuftet på demokrati og menneskerettigheter.

MoU’en identifiserer to hovedområder for bistandssamarbeidet, der kapasitetsbygging vil være en pillar innen begge områdene:

1.      Godt Styresett, demokrati og menneskerettigheter

2.      Bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Pågående bistandsprosjektene med norsk engasjement i Øst-Timor (2009)

Norge bidrar med 2,5% av bistandsinntektene (58 kroner/innbygger). NORAD, Olje- og Energidepartementet (inkludert Oljedirektoratet og NVE), Finansdepartementet (inkludert Oljeskattekontoret) og Miljøverndepartementet (inkludert Statens Forurensingstilsyn) har siden 2002 arbeidet med regimet for å gjenoppbygge infrastruktur for vannforsyning og elektrisk strøm, samt utvikle oljeindustrien. Inntektsforvaltningen er knyttet til produksjonen fra Bayun.Undan feltet som står for olje- og gassproduksjonen i dag, samt nye konsesjoner som ble tildelt i 2007 i havområdene syd for Øst-Timor. Caritas Norge har arbeidet i landet siden 1995 og Strømmestiftelsen siden 2000. Etter at mer enn 150,000 mennesker ble fordrevet under krisen i 2006, har Flyktningehjelpen arbeidet med husly for interne flyktninger, leirdrift, bygging av ungdomssentre og yrkesutdanning.

Energisektoren

Vannkraft

Det ble signert en ny fem-års avtale for samarbeide innen vannkraftsektoren mellom Norge og Øst-Timor (ambassadør Eivind Homme og infrastruktuminister Pedro Lay) 3.9.09. Verdien av avtalen er på NOK 50 millioner, og inkluderer kapasitetsbygging og videre planlegging av vannkraftanlegg. Institusjonspart i Norge er Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE).

Minikraftverket Gariuai ble åpnet tidligere i år. Gjennomføringen av dette har vært en del av det norske samarbeidsprosjektet.  Kraftverket har en kapasitet på 326 kW, med en årsproduksjon på 1,5 GWh. Dessverre oppstod materielle skader tidligere i år, sannsynligvis forårsaket av et jordskjelv, som har ført til midlertidig stengning av kraftverket.  

Øst-Timor har et stort uutnyttet vannkraftpotensiale. Et langt større prosjekt, Iralalaru som ligger på den østlige del av Øst-Timor, har vært planlagt over en tid. Den planlagte kapasiteten på turbinene her er 28MW med en årlig kraftproduksjon på 189 GWh, mer enn dagens kraftproduksjon i Øst-Timor som kommer fra oljekraftverk.

Videre planer med utbygging av Iralalaru ble lagt på is tidligere i år, da myndighetene ønsket å forsere en løsning med tungoljekraftverk som en antok ville kunne gi en langt raskere krafttilgang. Chinese Nuclear Industry 22nd Construction Company (CNI22) ble i oktober 2008 tildelt en stor kontrakt for bygging av ett 60 MW og to 30 MW kraftverk, samt 600km transmisjonslinjer til en kostnad på USD 360 millioner. Øst-Timor har i dag et forbruk (peak) på 30 MW. Det har vært betydelig politisk uro rundt prosessen rundt disse avtalene. Konstruksjonsarbeider har pågått en tid i Hera utenfor Dili med kinesisk mannskap. Det opplyses nå fra NGO’en La’o Hamutuk at aller arbeider nå er stoppet opp. Det er uklart hvorfor, men myndighetene sier denne stoppen er helt midlertidig

Prosjektet ”Construction of Nationwide Electrical Power Grid and Power Plant and its Facilities” er det hittil største enkeltprosjekt i Timor-Leste med en kontraktsverdi nær USD 400 millioner. 23 juni 2008 presenterte statsministeren en budsjettrevisonslov som inkluderte USD 390 til bygging av 2 tungoljekraftverk og et distribusjonsnett som skulle brukes mellom 2008 og 2011. Prosjektet var spesifisert med 2 tungoljekraftverk med en total kapasitet på 180 MW, langt mer enn Øst-Timors forbruk. Maks forbruk i 2002 var 18,6 MW med et mål på 109 MW 2025 i henhold til Asiabanken.

Kontrakt ble signert 24.10.08 med Chinese Nuclear Industry 22nd Construction Company for bygging av tungoljekraftverkene. Planene inkluderer nå et 120 MW anlegg på nordkysten i Manatutu og er 30 MW anlegg i Hera, samt et 30 MW på sydkysten ved Manugfahi.

En pressemelding fra Secretary of State for the Council of Ministers 24.10.08 sier:

“Construction is anticipated to be a two year multiphase process, with 13 districts having 24 hour power by the end of year one and by the end of year two, all sub-districts in Timor-Leste will have access to 24 hour power.

The power project will cost 61% of Timor-Leste’s total capital expenditure during 2009-2011.

Petroleumssektoren

Petroleumsfondet var per utgangen av august USD 5,1 milliarder og har dermed nesten firedoblet seg på de siste 2 årene. Regjeringen vil overføre USD 408 millioner til Statsbudsjettet i 2009, som tilsvarer det som anses som bærekraftig inntekt. For neste år er bærekraftig inntekt anslått til å øke til USD 502 millioner.

Petroleumsinntektene var rekordhøye USD 481 millioner i 2008 grunnet høy oljepris. Forventede petroleumsinntekter i 2009 vil være ca. USD 270 millioner, som også forventes i 2010.

Petroleumsinntektene til nå har kommet fra det store gass og kondensatfeltet Bayun Undan, der gassen går i rørledning til Darwin og videre LNG skiping til Japan. Bayun Undan feltet har en nedadgående produksjon, og forventes å stenge ned i 2023.

Rettighetshaverne (Woodside, ConocoPhillips, Osaka Gas, Methanex) ønsker en transportløsning for gassen til Australia. Øst-Timors myndigheter har den siste tid gjort det klart at gassen skal til Øst-Timor. Alternativet er at den blir liggende til den 50-årige avtalen om grenselinjer løper ut. Tekniske studier bekrefter at det er teknisk mulig å krysse den 3000 meter dype Timor-renna med en rørledning.

Det er stor spenning til letebrønner som skal bores i tiden som kommer i fellesområdet med Australia. Malaysia’s Petronas skal bore en brønn hver i tre prospekter (Makikit, Kurita og Sipu). Boringen har nå startet i Makikit. Videre vil Oilex bore to letebrønner  (Lolotoe og Lore) før 15.01.2010.