Politikk

Politisk system: Føderasjon

Statsoverhode: President Vladimir Vladimirovitsj Putin (siden 7. mai 2012)

Regjeringssjef: Statsminister Dimitrij Anatoljevitsj Medvedjev (siden 8. mai 2012)

Utenriksminister: Utenriksminster Sergei V. Lavrov (innsatt 14. september 2007)

Politiske partier (som stilte til Duma-valget 2011)

Sperregrensen ved valget var 7 %.

Forrige nasjonale valg: Presidentvalg 4. mars 2012, Duma-valg 4. desember 2011.

Neste nasjonale valg: Presidentvalg 4.mars 2018, Duma-valg desember 2016.

Innenrikspolitikk

Vladimir Putin vant presidentvalget i mars 2012 med 63,6% av stemmene, og startet sin tredje presidentperiode i mai 2012. Med sin sterke maktbase og brede folkelige støtte, har Putin i over ti år preget russisk innenrikspolitikk. Under hans styre har presidentembetet blitt styrket på bekostning av regjeringen, og sentralmakten på bekostning av regionene. Dmitrij Medvedjev, som var president i perioden 2008-2012, ble utpekt som statsminister i Putins nye regjering. Regjeringens hovedrolle er å implementere presidentembetets beslutninger. Medvedjev overtok også lederrollen fra Putin i det dominerende partiet, Forente Russland (Jedinaja Rossija), som har opplevd synkende oppslutning de siste par år omkring anklager om korrupsjon og folkelig misnøye med myndighetene.

Fire politiske partier er representert i parlamentet, der Forente Russland har flertall med 238 av 450 plasser.  

Parlamentsvalget i desember 2011 og presidentvalget i mars 2012 var preget av beskyldninger om uregelmessigheter, som førte til demonstrasjoner i en rekke av de større byene. Protestbevegelsen i kjølvannet av disse demonstrasjonene søker å mobilisere folkelig misnøye med blant annet statlig korrupsjon og økende kommunale utgifter.  Protestene har imidlertid mistet mye av sin kraft, og fremstår som et fenomen begrenset i hovedsak til urbane aktivister i storbyene, preget av sprikende prioriteringer og mangel på enhetlig ledelse.

Sivilsamfunnet i Russland er underlagt kontroll gjennom bl.a. skattelovgivning og registreringsbegrensninger, og har relativt liten påvirkning på politiske beslutningsprosesser. De fleste massemedier er underlagt statlig kontroll og / eller selvsensur.  Putins tredje presidentperiode er preget av økende innstramminger på ytrings- og forsamlingsfrihet.

Nord-Kaukasus er preget av voldelig konflikt. Det er sterke bånd mellom opprørsbevegelsen og organisert kriminalitet, og situasjonen regnes av myndighetene som Russlands største indre trussel.  Antallet overgrep og menneskerettsbrudd i regionen er høyt. Myndighetenes strategi for å få bukt med opprøret har de siste årene vært å redusere arbeidsledigheten og å bedre sosiale vilkår. 60–90 % av republikkenes budsjetter dekkes fortsatt av overføringer fra det føderale budsjett.

Utenrikspolitikk

Russiske myndigheter er opptatt av å vise at landet nå har lagt den vanskelige perioden på 1990- og 2000-tallet bak seg, og at Russland igjen er en stormakt med globale ambisjoner. Dette er nært knyttet til forstillingen om at en ny multipolar verden er i ferd med å vokse frem, der Russland naturlig vil være en av polene. I etterkant av konflikten med Georgia i 2008 og den økonomiske krisen la russiske myndigheter vekt på å bedre forholdet relasjonene til EU og en rekke europeiske land. Etter Putins retur til presidentembetet understrekes i sterkere grad behovet for å markere russisk suverenitet og styrke, og for å verne om Russlands særpreg og identitet. Russiske myndigheter understreker at de ønsker fortsatt å styrke og videreutvikle samarbeidet med (vestlige) enkeltland og organisasjoner som NATO og EU, men hvor langt et slikt samarbeid vil kunne gå vil være avhengig av i hvilken grad motparten evner og har vilje til å ta russiske posisjoner og interesser på alvor. Vekten ligger i økende grad på bilaterale forbindelser som har økonomisk nytte og interesse for Russland.

G8/G20-samarbeidet, spesielt i energispørsmål, utgjør et viktig forum for russiske interesser. Det bilaterale forholdet til USA står i en særstilling, og gjennom ”reset-prosessen” initiert av president Obama i 2009 fikk forholdet et positivt løft. USA og Russland står sammen i kampen mot terrorisme og ikke-spredning av atomvåpen. Forhandlingene om missilforsvar, den senere tidens håndtering av bla. Libya, Syria og Iran og amerikanske kritikk av russiske innenrikspolitiske situasjon har imidlertid lagt økt press samarbeidet. Russland legger stor vekt på FN og Sikkerhetsrådet der Russland er permanent medlem. Moskva samarbeider også nært med India og Kina, spesielt på det økonomiske området.

Integrasjon i det postsovjetiske rom er en hjørnestein i russisk utenrikspolitikk, og flere overlappende integrasjonsprosesser drives fremover samtidig. Samarbeidet innen Samveldet av uavhengige stater (SUS) er nært på områder som økonomi, sikkerhet, energi, samferdsel, infrastruktur og migrasjon. Russland ser fortsatt regionen som sin legitime interessesfære og søker å opprettholde dominansen landet tradisjonelt har hatt i mange av nabolandene. Moskva ser på sikkerhetssamarbeidet i Collective Security Treaty Organisation (CSTO) og Shanghai Cooperation Organisation (SCO) og det økonomiske samarbeidet innen SUS, EurAsEC og SCO som viktige redskap for å befeste sin stilling i regionen. I oktober 2011 lanserte Putin sine vyer om en eurasisk union. Denne er i første omgang tenkt som en økonomisk union, som på sikt skal videreutvikles til en politisk union på linje med EU. Oppgraderingen av Tollunionen til Det felles økonomiske området i 2012 var det første steget i denne prosessen. Moskva ønsker at disse organisasjonene skal utgjøre en motvekt mot vestlige samarbeidsstrukturer og særlig mot amerikansk innflytelse i regionen.

Norges ambassade i Moskva og konsulater i Russland

Kgl. Norsk ambassade, Posol’stvo Korolevstva Norvegija
Ulitsa Povarskaja 7, 131940 Moskva
Metro (t-bane st.) Arbatskaja (lyseblå linje)
Tel: +7 495 933 14 10
Faks: +7 495 933 14 11 (fra Russland) / +7 495 933 14 12 (fra utlandet)
E-post: emb.moscow@mfa.no
Internett: www.norvegia.ru

Generalkonsulatet i St. Petersburg
Nevskij prospekt 25, 191186 St.Petersburg
Tel: +7 812 336 64 23 (12.00-13.00)
Faks: +7 812 336 64 22
E-post: cons.gen.stpetersburg@mfa.no

Generalkonsulatet i Murmansk
Ulitsa Sofji Perovskoj 5, 183038 Murmansk
Tel: +7 8152 400 600
Faks: +7 8152 457 451
E-post: cons.gen.murmansk@mfa.no

Kgl. norsk honorært konsulat, Arkhangelsk
Ul. Pomorskaja, 16
163000 Arkhangelsk, Russland
Honorær konsul i Arkhangelsk er Andrej Sjalev.

Telefon: +7 8182 65 10 43
E-post: arkhangelsk@barents.no

Russlands ambassade i Norge

Den russiske føderasjons ambassade
Drammensveien 74, N- 0244 Oslo
Tel.: (+47) 22 55 32 78; 22 44 06 08
Fax: (+47) 22 55 00 70
E-post: rembassy@online.no
Internett: www.norway.mid.ru

Medlemskap i internasjonale organisasjoner

Russland har stort sett tatt over Sovjetunionens tidligere medlemskap, og er på det nåværende tidspunkt medlem av (bl.a.) følgende internasjonale/regionale organisasjoner: FN, FNs sikkerhetsråd, OSSE, Europarådet, SUS (Samveldet av Uavhengige Stater), ASEAN (dialogpartner), EBRD, G-8, G-20, IAEA, IBRD, IMF, Interpol og WHO.

Russiske offisielle nettsteder:

Den russiske stats offisielle portal: www.gov.ru

Presidentembetet: www.kremlin.ru

Statsdumaen: www.duma.gov.ru

Utenriksdepartementet: www.mid.ru