Valuta: Euro (EUR)
BNP vekstrate: 1,7 % (3. kvartal 2009)
BNP per innbygger: 17 331 EUR (2009)
Arbeidsledighet: 11,1 % (november 2010)
Slovensk næringsliv er i stor grad basert på små og mellomstore bedrifter. Slovenia ble svært hardt rammet av den globale finanskrisen. Nedgang i BNP i 2009 var på hele 8,1 %. Økonomien har nå bedret seg noe, og tredje kvartal i 2010 var andre i rekken med positive tall. I følge analytikere skyldes den sene virkningen av den globale finanskrisen en optimisme – euroeffekten – som gjorde seg gjeldene etter at Slovenia trådte inn i valutasamarbeidet 1. januar 2007. Veksten før finanskrisen har vært drevet av økt etterspørsel i landets viktigste eksportmarkeder. Fremtidig vekst avhenger også i stor grad av eksport, spesielt til Tyskland som er Slovenias viktigste handelspartner.
Gjennomsnittlig månedslønn i november 2010 var 1.491,35 EUR brutto og 964,60 EUR netto. Arbeidsledigheten har økt jevnt gjennom 2010 – en videre økning forventes også for 2011. Slovenias statistikkbyrå opererer med en arbeidsledighet på ca 11 % (nov 2010). Eurostats tall er omlag 3 prosentpoeng lavere.
Over 40% av den slovenske økonomien er på statlige hender. Store deler av det private næringslivet tilhører selskaper som ble privatisert på 1990-tallet, men hvor statlige investeringsfond sitter med store aksjeposter.
Det fokuseres på forberedelsene til privatisering av telemarkedet, samt liberalisering og privatisering av kraft- og elektrisitetsmarkedet. En reorganisering av energisystemet vil gjøre det sammenlignbart med systemene i mer utviklede EU land. Økt konkurranse i markedet for naturgass og privatisering av elektrisitetsproduserende sektor er også uttalte prioriteringer. Slovenia importerer over halvparten av all energi som forbrukes i landet, inkl. 100% av olje- og gassbehovet. Stabil tilførsel av elektrisitet og naturgass i fremtiden er et mye diskutert tema.
Bankene i Slovenia er fortsatt i all hovedsak statskontrollert. Bare en tredel av landets bankbeholdning (totalt ca. 23 mrd. EUR) er privatisert. De tre største bankene i landet kontrollerer mer enn halvparten av den totale bankbeholdning. Alle disse tre bankene styres i realiteten av staten, enten direkte eller gjennom statlige fond.