Den britiske økonomien er den tredje største i Europa og den sjette største i verden, tjenesteytende næringer står for over tre fjerdedeler av BNP. UK gikk på 10 år fra å være det (pr innbygger) fattigste medlem av G7 til å bli et av de rikeste. Finanskrisen har imidlertid rammet hardt og BNP falt med 4,7% i 2009. Bildet synes dog å ha snudd noe, og forventet vekst spås primo juli til å bli 2,1% i 2010.
Storbritannia har nytt godt av billig arbeidskraft fra en rekke sentraleuropeiske stater siden 2004, men nedgangen de siste månedene har gjort kampen om arbeidsplassene hardere. Arbeidsledigheten var i mai 2010 7,9 % det høyeste nivået siden 1994, mot bare 5,3% ved inngangen av 2008.
Allerede før nedgangen hadde statsfinansene store utfordringer. Innen OECD ligger Storbritannia på sjette plass i forhold til brutto statsgjeld som prosentandel av BNP med 75,1%. I tillegg til at krisepakkene har gitt utgiftssiden i statsbudsjettet et nytt hopp så har skatteinntektene falt dramatisk på grunn av redusert økonomisk aktivitet.
Mens Labour-regjeringen til Brown søkte å begrense effektene av finanskrisen med stimuleringstiltak og store låneopptak for å dekke inn statens inntektssvikt, har den nye koalisjonsregjeringen som mål å redusere låneopptakene. Finansminister George Osborne har annonsert at offentlige låneopptak vil bli redusert fra 1,45 billioner kroner i 2010, til 866 milliarder kroner i 2012/13 og videre ned til 195 milliarder kroner i 2015/16. Koalisjonsregjeringen håper med dette å redusere statsgjelden, som i mai 2010 stod på £903 milliarder, eller 8,8 billioner kroner. Samtidig var budsjettunderskuddet på £156 milliarder, eller 1,5 billioner kroner.
Storbritannia importerer i dag vel 31 % av sitt totale gassbehov; omlag 70 % kommer fra norsk sokkel. Importbehovet er stigende og vil ventelig nå 90 % i 2020. Et sterkt fokus på nasjonal forsyningssikkerhet bidro vesentlig til at regjeringen i januar 2008 ga grønt lys for bygging av en ny generasjon kjernekraftverk.