Politikk

Forrige nasjonale valg: september 2010
Neste nasjonale valg: september 2014

Innenrikspolitikk

I september 2010 gikk Allianseregjeringen løs på sin andre periode i regjeringskontorene etter at de fikk fornyet tillit av velgerne ved riksdagsvalget.  Alliansen består av Moderaterna (M), Folkpartiet (FP), Centerpartiet (C) og Kristdemokraterna (KD).

Til forskjell fra foregående periode leder statsminister Fredrik Reinfeldt en minoritetsregjering (173 av 349 mandater). Samtidig ble også den rødgrønne opposisjonen svekket ved valget (156 mandater). Fremgangen til det innvandringsfiendtlige Sverigedemokraterna (SD) endret det politiske landskapet i Sverige, og partiet er med sine 19 mandater i vippeposisjon i Riksdagen.

Moderaterna er det klart dominerende partiet i regjeringsalliansen, med mer enn halvparten av alliansens riksdagsrepresentanter (107 av 173) og ministerposter (13 av 24). I tillegg til statsministerposten innehar partiet også de mest prestisjefylte av de øvrige ministerpostene. Det er en vedvarende utfordring for Reinfeldt å balansere Moderaternas dominerende posisjon mot koalisjonspartnernes hjertesaker for å sikre samholdet i koalisjonen.

Det skaper en viss bekymring i regjeringen at meningsmålinger viser at koalisjonens tre mindre partier alle har betraktelig lavere oppslutning nå enn de hadde ved valget i 2010, og særlig at KD og C tidvis befinner seg under sperregrensen. Samtidig er det store svingninger i meningsmålingene og med over to år til neste Riksdagsvalg kan mye endre seg.

Regjeringen har i stor grad videreført politikken fra forrige periode. Det føres fortsatt en stram økonomisk politikk, og sunne statsfinanser har høy prioritet.

En sentral utfordring for Regjeringen i inneværende periode er å få saker igjennom Riksdagen uten å måtte støtte seg på SD. Regjeringen har derfor ønsket et sak-til-sak-samarbeid med de øvrige opposisjonspartiene, i første rekke Miljöpartiet (MP), men også Socialdemokraterna (S). Sverigedemokraterna har til nå oppført seg som et normalt riksdagsparti, og har holdt en relativt lav profil i Riksdagen. Partiets oppslutning har variert voldsomt siden valget, med en bunnotering på 2,6 prosent og enkeltmålinger opp mot 10 prosent.

Etter å ha gjort sitt dårligste valg på 100 år, satte Socialdemokraterna i gang en prosess for å fornye partiet etter valget i 2010. Som en del av denne prosessen overtok Håkan Juholt for Mona Sahlin i mars 2011, men Juholt klarte aldri å fenge velgerne. Hans periode som leder ble preget av en rekke uheldige saker, både politiske og personlige. Motgangen fortsatte for partiet, som i vinter nådde en katastrofal bunnotering på under 24 prosents oppslutning.  Den negative utviklingen resulterte i Juholts avgang som leder etter kun ti måneder i partilederstolen. Partiet valgte i januar 2012 fagforeningslederen Stefan Löfven som ny partileder, og «Sossarna» fikk et umiddelbart oppsving. De nyeste meningsmålingene viser at S igjen er Sveriges klart største parti. «Löfven-effekten» synes nå å flate ut, og det politiske landskapet i Sverige er nå mer eller mindre «normalisert».

Også Vänsterpartiet (V) fikk ny partileder i januar, da Jonas Sjöstedt tok over etter Lars Ohly, partiets leder gjennom nærmere 8 år. I Miljöpartiet har Gustav Fridolin og Åsa Romson nå vært «språkrör» i ett år, og de to har klart å opprettholde partiets oppslutning etter at deres populære forgjengere gikk av.  

Den rødgrønne alliansen ble oppløst etter nederlaget ved valget i 2010 og det synes i dag lite aktuelt at samarbeidet vil gjenoppstå til neste valg. Etter valgnederlaget ble det påpekt at samarbeidet med Vänsterpartiet hadde skremt bort mange potensielle velgere for S og MP.

Utenrikspolitikk

Det er bred politisk enighet over partigrensene om utenrikspolitikken, der Sveriges EU-medlemskap står helt sentralt. Andre viktige saker omfatter utvidelse av EU, frihandel, forholdet til Russland og engasjementet i Afghanistan og Libya. Sverige deltar i alle større NATO-operasjoner. Svensk forsvar er fortsatt i en omstillingsfase fra et vernepliktsbasert invasjonsforsvar til innsatsstyrker bestående av yrkessoldater.

Sveriges EU-medlemskap danner grunnlaget og setter rammer for nærmest alle områder av svensk utenrikspolitikk. Dette bygger på en erkjennelse av at Sverige først og fremst kan gjøre seg gjeldende via Brussel og i partnerskap med de øvrige EU-hovedsteder. EU-formannskapet høsten 2009 dominerte Sveriges utenrikspolitiske fokus. I 2010 førte Sverige naturlig nok en mer tilbaketrukket Europapolitikk, også fordi regjeringen måtte bruke kreftene på innenrikspolitiske spørsmål og riksdagsvalget. EUs østlige partnerskap var et svensk-polsk initiativ som Sverige aktivt følger opp. Sverige er også en pådriver i EUs østersjøstrategi. Innenfor det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er CSDP (Common Security and Defence Policy) en viktig svensk prioritering.

Svensk handels-, utenriks-, bistands- og til dels energi- og miljøpolitikk gjennomsyres også av et frihandelsperspektiv. En liberalisert verdenshandel ansees å tjene både Sveriges, EUs og utviklingslandenes økonomiske og utviklingspolitiske interesser.

Svensk utenrikspolitikk er preget av kontinuitet, og det er tradisjon for å søke bred enighet i alle sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Sverige har stabile standpunkt når det gjelder EUs utvidelse, EUs globale rolle og Sveriges ansvar i internasjonale operasjoner, forholdet til Russland og frihandel. Sverige har fra mai 2011 formannskapet i Arktisk Råd og dette har medført en økt prioritering av arktiske spørsmål.

Sveriges nøytralitetslinje ble forlatt allerede i 1992 og er over tid erstattet av EU-medlemskap og regionalt sikkerhetspolitisk samarbeid.  Sverige er fortsatt militært alliansefritt, selv om EU-medlemskapet også omfatter militært samarbeid.  Spørsmålet om svensk NATO-medlemskap er ikke på dagsorden for allianseregjeringen i inneværende mandatperiode. Regjeringens målsetning er å skape et mer fleksibelt og moderne forsvar, for å møte tidens sikkerhetsutfordringer. Tidligere har det vært særlig fokus på deltagelse i Afrika, Midtøsten og på Balkan, hvor Sverige bidrar til innsatsstyrken KFOR (Kosovo Force). Sverige deltar også i de internasjonale operasjonene i Afghanistan og Libya.