Økonomi

Økonomi

Valuta: Tanzania Shilling (TZS)
BNP:
22,7 milliarder USD (2010)
BNP vekstrate:
 6,5 % (2010)
BNP per innbygger: 528 USD årlig (2010)
Inflasjonsrate: 7,2 % (2010)
Befolkning: 43 millioner (2010)
Arbeidsledighet: 11% (2005/2006)

Statsbudsjettet for 2011/12 ble lagt frem for nasjonalforsamlingen i Dodoma i juni 2011. Regjeringen forventer en økonomisk vekst på 6-7 % i 2011 og en inflasjonsrate på under 10 %. Det er et av de mest ekspansive i Tanzania i nyere tid med en ramme på 32.3 % av BNP (har økt fra 22 % av BNP i 2007/8). Underskuddet i budsjettet anslås til 8 % av BNP etter gavebistand (også det høyeste nivået i nyere tid). Graden av giverfinansiering anslås til 31 %, noe som representerer omtrent det samme som i 2010/11, men er lavere enn i flere foregående år. En økt grad av budsjettet skal finansieres ved egne skatteinntekter og utenlandsk og innenlandsk opplåning fra staten Tanzania. Det annonseres at bistandsavhengigheten skal reduseres.

Budsjettet varsler en kraftig økning i offentlige investeringer særlig i infrastruktur, i tråd med den nylige lanserte femårige utviklingsplanen (2011-2015) og den femårige nasjonale utviklingsstrategien (kalt Mkukuta II på Swahili). Områder som vei, energi, vann, jernbane, havner og IT har alle blitt spesielt prioritert i dette budsjettet (hhv økninger på 55-85 % i allokeringene i nominell verdi). Sosiale sektorer som helse og utdanning, og landbruk, får små nominelle økninger i årets budsjett. Det er omdiskutert i hvilken grad dette er forenlig med forventede resultater i reduksjon av nasjonal fattigdom og fortsatt fremgang i helse og utdanningsindikatorer i landet.

En hovedutfordring i Tanzania i årene fremover er å klare å stimulere til en mer effektiv fattigdomsreduksjon tilknyttet offentlige investeringer og forbruk, samt den vekst særlig innen landbruk og rural virksomhet. En del av problemet ansees å være at økningen i offentlig samlede utgifter hittil har fokusert mye på forbruk (med mulige langsiktige virkninger når det gjelder fattigdom) og mindre på grunnlagsinvesteringer. Mye av drivkraften i veksten antas også å være knyttet til kapitalintensive sektorer hvor mulighetene for økt sysselsetting og direkte virkning på inntektsnivået til folk flest er begrenset.