Togos økonomi var etter afrikanske forhold velutviklet fram til nittitallet, men ble nærmest paralysert i ni måneder i 1992-93 da det var generalstreik. BNP falt da med 22 %. Som følge av de politiske hendelsene i 1993 stanset EU all bistand. Bistanden representerte en tredjedel av statens budsjett, og bortfallet satte forsøkene på å gjenopprette balansen sterkt tilbake. Etter en periode i 1996-97 med økonomisk vekst suspenderte IMF og Verdensbanken igjen all hjelp i 1998 på grunn av manglende kontroll med statens utgifter og respekt for budsjettprosedyrer. Etter 2000 har Togo for det meste hatt lav økonomisk vekst.
Den økonomiske politikken i Togo forventes å følge de linjer som er trukket opp i det treårige fattigdomsreduksjons- og vekstprogrammet (PRGF) landet inngikk med IMF i april 2008. Det internasjonale økonomiske tilbakeslaget har imidlertid forstørret utfordringene regjeringen møter. Så vel tilbakeføringene fra togolesere i utlandet som utenlandske direkteinvesteringer forventes å falle. I 2008 falt dessuten den økonomiske veksten til 1,1%, inflasjonen økte til 8,7%, handels- og betalingsbalansen ble svekket, og underskuddet på statsbudsjettet steg. CIA anslår den økonomiske veksten til 3,3 % i 2010.
Inntekter fra produksjonen av bomull, fosfat og sement, samt havnen i Lomé er avgjørende for den økonomiske utviklingen i Togo. Den økonomiske veksten begrenses av spesielt av værbetingede variasjoner i bomullsproduksjonen og av utstabil tilgang på strøm. Strømforsyningen forventes imidlertid å bli bedre når en stor ny kraftstasjon snart tas i bruk i Lomé. Stasjonen var ment å motta naturgass fra den vestafrikanske gassrørledningen fra Nigeria. På grunn av mange utsettelser med leveranser av gassen er aggregatet nå forberedt for også andre typer brennstoff. Bomullsproduksjonen er flere ganger det siste året rammet av flom. En lavere oljepris har på den andre siden redusert produksjonskostnadene, samtidig sombomullsprisen har steget. Produksjonen av fosfat, som er den viktigste eksportartikkelen, krever større og mer langsiktige investeringer før den vil bidra i større grad til økonomisk vekst.
Samtidig nedskrives Togos utenlandsgjeld. Dette er en del av det IMF-støttede fattigdomsreduksjons- og vekstprogrammet og HIPC-prosessen. Togo nådde HIPC-beslutningspunktet i november 2008, noe som førte til en betydelig, midlertidig avskriving av gjeld.
Voksende kokainsmugling gjennom Togo fra Latin-Amerika til Europa er en stor utfordring. Denne virksomheten har en destabiliserende innflytelse gjennom bestikkelser av politikere, politi og rettsvesen.