Valuta: CFA franc (100 XAF = ca. 1,23 NOK)
BNP: 6,68 mrd. USD (2009 est.)
BNP per innbygger: 596 USD (2009 ets.)
BNP vekstrate: 1,6 % (2009 est.)
Gjennomsnittlig årlig inflasjon: 5-10% (2009 est.)
Strukturelle forhold
Utenlandske aktører begynte å investere i Tsjads oljesektor i 2000 og utvinning av olje tok til i 2003 da rørledningen fra Tsjad til Atlanterhavet gjennom Kamerun ble ferdigstilt. Det nye inntektsgrunnlaget kombinert med et høyt investeringsnivå bidrog til en kraftig økonomisk fremgang i perioden 2001-2005. I disse årene hadde Tsjad en gjennomsnittlig årlig realvekst på over 17 %. I følge Verdensbankens estimater vokste BNP i nominelle USD fra 1,385 mrd i 2000 til 5,3 mrd i 2005.
I mangel på egne raffineri er Tsjad avhengig av å importere all energi (i hovedsak diesel til strømaggregater) noe som er ekstra kostbart siden landet ikke grenser til et hav. Stigende importpriser på kombinert med dårlige avlinger i landbrukssektoren, global matvarekrise og en negativ utvikling i landets sikkerhetssituasjon bidrog til lav realvekst i perioden mellom 2006-2009 – dette selv om inntektene fra petroleumseksporten økte kraftig frem mot 2009.
USA har til nå vært dominerende importør av Tsjads råolje, men utvinningen hos amerikanske aktører er p.t. avtagende. Kinesiske CNPC er i ferd med å utvide sin letevirksomhet, og kinesiske aktører planlegger bl.a. etablering av et raffineri. Utenom USA og Kina er Frankrike, Kamerun og Libya viktige handelspartnere og kreditorer.
Selv om oljesektoren er Tsjads viktigste eksportprodukt og inntektsgrunnlag, sysselsetter landbrukssektoren brorparten av arbeidsstyrken, og eksport av kveg- og bomull utgjør den viktigste valutainntekten etter olje. Tørke kombinert med manglende sivil sikkerhet i store deler av landet skal i følge FNs matvareprogram (WFP) ha ført til et produktivitetsfall i sektoren på til sammen 30 prosent i 2008 og 2009. Store nedbørsmengder i perioden juli – oktober 2010 gir imidlertid positive prognoser for Tsjads landbruksproduksjon for 2010/2011.
Inflasjon og valuta
I følge konsulentbyrået Mercer er levekostnadene for utenlandske arbeidere i hovedstaden N’Djamena blant de høyeste i verden, kun forbigått av Luanda og Tokyo. De høye prisene reflekterer bl.a. sterk representasjon av utenlandske arbeidere innenfor olje- og bistandssektoren det siste tiåret, som gjennom høy disponibel inntekt har presset opp prisene på bolig og infrastruktur. Manglende innenlandsk vareproduksjon kombinert med høye importpriser har også bidratt til høy prisvekst, spesielt på varer av vestlig standard.
Tsjads pengepolitikk administreres av den regionale sentralbanken Banque des Etats de l’Afrique centrale (BEAC), og fellesvalutaen CFA franc inngår i dette samarbeidet.
Fattigdom og utvikling
Tsjad er blant verdens minst utviklede land, og på UNDPs Human Development Index for 2010 er det kun seks land som rangeres dårligere enn Tsjad. Store deler av befolkningen antas å leve under fattigdomsgrensen.
Sikkerhetsmessige formål har til nå blitt prioritert i statsbudsjettet, og dette har bl.a. gått utover fattigdomsreduksjon og utviklingspolitiske tiltak (skole, helse etc.).
Korrupsjon:
Transparency International plasserer Tsjad som verdens 8. mest antatt korrupte land i 2010, på det afrikanske kontinentet kun forbigått av Sudan og Somalia. Tsjad har p.t. kandidatstatus i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), som er støttet av Norge og som har hovedkontor i Oslo. Dette vil kunne bidra til økt gjennomsiktlighet i Tsjads oljesektor.
Norge bidro til etableringen av et oljefond i Tsjad, men dette ble avviklet i forbindelse med at internkonflikten truet hovedstaden i 2004.