Politisk system: Republikk
Statsoverhode: Interim-presiden Foued Mebazaa
Regjeringssjef: Beji-Caid Essebsi (interrim)
Utenriksminister: Kamal Morjane (interim)
Politiske partier
| Navn på parti |
Presidentkandidat |
Oppslutning ved siste valg |
| Rassemblement Constitutionnel Démocratique (RCD) |
......................... |
94,50 % |
| Parti d'Union Populaire (PUP) |
Mohamed BOUCHICHA |
3,78 % |
| Parti Social-Libéral (PSL) |
Mounir BEJI |
0,79 % |
| Ettajdid |
Mohamed Ali HALOUANI |
0,95 % |
| Mouvement des Démocrates Socialistes (MDS) |
Ismail BOULAHYA |
|
| Union Démocratique Unioniste (UDU) |
Ahmed INOUBLI |
|
| Forum Démocratique pour le Travail et les Libertés (FDTL) |
Mustapha BEN JAAFAR |
|
| Le Parti Démocratique Progressiste (PDP) |
Ahmed Nejib CHEBBI |
|
Forrige nasjonale valg (dato): 2008
Neste nasjonale valg (dato) : 2011
Tunisia har siden januar 2011 vært gjennom historiske omveltninger. Det raske sammenbruddet av tidligere president Ben Alis regima kom uventet. Effekten av det dramatiske og tragiske selvmordet i desember 2010 samt bredden og styrken i det folkelige opprøret viste seg å være mye sterke enn det man hadde ventet.
Parlamentets leder Foued Mebazaa ble utnevnt som interim-president. Etter vedvarende protester med tilknytniong til tidligere Ben Ali forlate interim regjeringen, inkludert interim statsminister Mohamed Ghannouchi som ble erstattet av den politiske veteranen Beji-Cais Essebsi. Betydelige reformer er allerede gjennomført. Ytringsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet praktiseres og landets tredje overgangsregjeringen synes nå å få arbeidsro.
Tunisia har abeidet aktivt for å etablere seg som en viktig medspiller i utviklingen både i nærområdene, i den arabiske verden totalt og i Middelhavssammenheng. Samtidig er orienteringen global med sterke bånd til EU, Nord-Amerika og Vesten for øvrig. Tunisia er aktivt med i Middelhavs-konsultasjonene, herunder som ”dialogland” med NATO. De norsk-tunisiske politiske forbindelsene har vært meget nære i tilknytning til de to lands aktive engasjement i fredsprosessen i Midtøsten, særlig så lenge Tunisia var vertsland for PLO's hovedkvarter.